Bokelskere.no

Jeg er tydeligvis ikke helt som andre - jeg kjeda meg fillete, og etter to hundre sider ga jeg opp!

Se for deg Dickens London på 1800-tallet. Mørk, tåke, regn, store mengder kirker spredt over hele byen. Se for deg statuene på torget, på vegger på utsiden (og innsiden) av kirker. Se nå for deg at disse statuene snakker. Se for deg et rom. Flere rom. Pene. Se nå for deg disse rommene dekket med speil i alle fasonger på hver en vegg. Er dette bare speil, eller brukes de til noe annet? Se for deg to voksne menn med flosshatt. Ikke særlig pene, men menn like vell. Den ene eldre, kort, anonym, overlegen og nervøs. Den andre høy, ung, smilende, energisk og en anelse ukonsentrert. Du har nå møtt Jonathan Strange og herr Norrell. Ikke vanlige menn noen av dem. Magikere.

Jonathan Strange & herr Norrell ga meg samme gode følelsen som Ringenes Herre og Den mørke Materien og det er en ytterst god følelse og en sjelden leseropplevelse. Jeg har å takke en venninne som anbefalte denne til meg for tre år siden. Glad er jeg for min gode hukommelse og oppheng i titler. I denne tjukke romanen finner vi politikk, krig og drama. Nesten ingen kjærlighetshistorie bortsett fra den mellom læremesteren og lærlingen og den er ikke særlig romantisk men til tider en anelse kjærlig. Det som overrasket meg med J & N er at den er så mørk! Den er ikke det minste lik Harry Potter i hverken stemning eller lek. Det er også overraskende at det er en kvinne bak historien for det merkes ikke på pennen. Den er blitt plassert på linje med Tolkiens Ringenes herre og det er ikke uten grunn. Clarke har laget en helt ny magisk virkelighet med gjennomtenkte oppdiktede historiske fakta, fabler, bøker, konger, land, verdener, alver og trollmenn. J & N er ikke så brei i historie som Ringenes herre, heller ikke så episk (det skal godt gjøres), men det blir gjort rett i å sette den på linje med disse store verkene. Jeg forstår at ikke alle kommer seg gjennom denne, men personlig er jeg veldig glad jeg gjorde det. Den inneholder en av de beste sluttene jeg noen gang har lest. Clarke er i sannhet en dyktig syerske når det kommer til å samle trådene! Minn meg på å holde meg unna mannfolk med sølvblankt tistelhår og grønn frakk. Terningkast seks.

OK - da er det bestemt. Plukker med meg denne fra biblioteket neste gang. Har sett den der nemlig. Vanskelig å unngå - den er jo så diger. Håper jeg liker den.

Glimrende omtale!

Jeg får legge til at jeg leser denne boka for andre gang nå, og mye av det jeg likte da jeg leste den første gang irriterer meg nå. På den annen side er det mye av det som irriterte meg da som jeg morer meg over nå...

JS&MrN er ei tjukk bok, ei lang bok og faktisk også ei ganske dyp bok. Den morer og irriterer tiltrekker og frastøter, alt på flere plan. Jeg er helt enig i at Clarke ikke trekker så lange historiske linjer som Tolkien. På den annen side synes jeg hun bygger opp en fiktiv verden som er langt mer troverdig enn den du møter f.eks i Harry Potter-bøkene. Hun klarer det kunststykke å gjøre magi både troverdig og fantastisk, hverdagslig og mystisk på samme tid.

Fortellerstilen kan være litt langtekkelig til tider, og jeg veksler mellom å elske og hate den omstendelige fortelleteknikken. På den annen side hadde ikke boka vært halvparten så bra om det ikke hadde vært for det særegne språket og den liksom-biografiske stilen.

Uansett om du liker fortellerteknikken eller ikke, er det ikke til å komme forbi at både når det gjelder språk, stil og setting er dette original og nyskapende fantasy. Og bruken av fotnoter er nesten på linje med Terry Pratchetts...

Det høres ut som en bok jeg absolutt ikke skal lø meg på, men jeg må si meg enig med Tilla i at du har levert en svært god beskrivelse - en fin liten leseopplevelse i seg selv.

Enig - derfor fikk jeg veldig lyst til å lese boka.

Takk skal du ha. Det er så fint å få positive tilbakemeldning, blir rent glad jeg.

Så flott skrevet av deg. Jeg avbrøt boken , kom ikke i gang , virket så kjedelig, men sånn du skildrer er det kanskje verdt å prøve igjen.

Tusen takk. Tjaa, den er nok kjedelig for noen så det er ikke sikkert du tar feil. Alt er jo relativt. Jeg synes det er veldig vanskelig å anbefale denne uten å kjenne smaken og personer godt. Det jeg kan si er at jeg liker å lese romaner satt i tiden 1800-tallet, jeg liker miljøet og stemningen skildret av Jane Austen hennes romaner, jeg liker Dickens mørke dystre London, jeg liker magi, ondskap, humor, mursteiner, alver og ikke minst et godt språk. Liker du noen av elementene over så ville jeg gitt den en sjanse til. Og det med at den er kjedelig tror jeg også er relativt. Jeg synes det skjedde noe i hvert kapittel med det er ikke så mye løping i skogen og skuddvekslinger og sånn. Den er vel det de kaller en drama (tror jeg?).

Godt å høre! Det gjorde jeg også:)Helt utrolig kjedelig bok.