Jeg bryr meg lite om det andre mener. Men jeg leser det andre skriver om bøker jeg har lest og har tenkt til å lese. Det er fordi jeg er nysgjerrig, og det er vel egentlig bare menneskelig. Jeg leser de bøkene jeg har lyst til å lese, og grunnene kan være mange. Pen forside, jeg er nysgjerrig på historien, jeg liker andre bøker av forfatteren o.s.v. Om andre ikke liker bøkene, så la dem gjøre det da. Jeg gidder ikke å pinne meg igjennom en bok bare fordi det er mange her inne som liker den. Den oppgaven får noen andre ta på seg. Men jeg har fått mange tips her inne på bøker jeg kanskje ikke hadde lest ellers. Jeg har lest bøker som andre har slaktet.(Da er det dårlig språk, dårlig fortelling, dårlige ditt og dårlig datt...) Det er jeg som skal like de bøkene jeg velger å lese, ikke de andre som er her inne. Og selvfølgelig skjer det at jeg leser en bok jeg ikke synes gav meg noe, men jeg trenger jo ikke fortelle hele verden at de ikke bør lese den boka. Jeg synes de bør gjøre sin egen vurdering.
Viser 7 svar.
...men det er jo så deilig å ha en bok å hate!
Hva er det som er deilig med det? Hvis en bok er kjedelig eller dårlig, så går man vel bare videre til neste bok man har lyst til å lese. Og hvordan hater man egentlig en bok?
Man kan sikkert hate hva som helst, men jeg foretrekker å gjøre andre ting.
Tja. Jeg er ganske hateglad. Det betyr ikke at jeg ikke elsker like mye.
Man er ikke en genuin bokelsker om man ikke har en bok man hater.
Saa sant! Om man bare leser uten aa bli roert til aa ha sterke meninger om boekene, forstaar jeg ikke helt hva man driver med.
Det var da en underlig påstand.
Sist sett
