Bokelskere.no

Tja...jeg vet ikke helt. Jeg klarer ikke å tro på denne fortellingen. Rammen er grei nok: en 90 år gammel dame med demens. En ulykkelig kjærlighetshistorie som har satt sitt preg på hele hennes liv, et levd liv med sine gode og onde dager.

Men så blir jeg litt forvirret. Det blir ikke helt logisk for meg at en person med så store svikt i mentale funksjoner, er i stand til å skrive en slik dagbok der hun beskriver dette så nøyaktig. Jeg er ikke overbevist om at det er mulig.

I tillegg må jeg si at forfatterens streben etter å bruke et gammeldags språk, blir litt kunstig. "Mon hva de nu heter, de andre fem?", "Hvor det er vakkert!"

Boken har sine øyeblikk. Men alt i alt falt den ikke så veldig i smak. Har lest mange bedre bøker om samme "problemstilling". (Kanskje er det nettopp derfor denne ikke gjør så stort inntrykk - siden dette er skrevet mange ganger før?)