Jeg har en gammel utgave av samlede verket, med "gammlet" språk. Synes faktisk det har en spesiell sjarm - ikke så veldig lenge siden jeg leste "Konerne ved vandposten". Mangler for øvrig et bind i serien - og selvfølgelig er det Markens grøde som mangler. Har den i bokklubbutgave, men er stadig på jakt etter den i "min" serieutgave. Orker ikke lese Sult på nytt, men bøkene om August har jeg lest flere ganger, og både Pan, Victoria og fler andre er svært god lesning. Men min favoritt av Hamsund er uansett Markens grøde, den gir noe nytt hver gang den leses. Jeg har også lest På gjengrodde stier flere ganger, og er fortsatt veldig usikker på om jeg liker typen Hamsund, er nok fundamentalt uenig i hans grunnsyn.
Viser 4 svar.
Jeg er også helt uenig i hans politiske meninger (finnes nok også i noen av hans bøker, selv om en del av hans karakteristikker av mennesker kanskje heller kan tilskrives "tidsånden"), men det storslagne skjønnlitterære forfatterskapet oppveier mer enn disse negative sidene ved Knut Hamsun.
Og kanskje denne paradoksale divergensen mellom forfatteren og "politikeren" er en av grunnene til at hans bøker og liv blir lest, studert og forsket på med en interesse som bare ser ut til å vokse og vokse, både her hjemme og i utlandet. Jfr. f.eks. Hamsunsenteret og de stadig nye avhandlinger og bøker som utgis om Hamsun og hans "skriblerier" (som han flere ganger kalte det han drev med)!
PS: Hvilken utgave av Samlede verker er det du har?
Nordahl Grieg skrev et essay om Knut Hamsun i 1936 som jeg synes er veldig godt skrevet. Her sier han bl.a.:
"Hamsun kom fra fattigdommen; de andre blev igjen. Denne vissheten har skapt et brennende, hvileløst rettferdighetskrav hos mange diktere, det er nok å minne om Hamsuns samtidige, Gorki og Andersen Nexø. Dette passet ikke Hamsun, men i hele sin produksjon prøver han å dulme sin onde sociale samvittighet. Han har funnet botemidlet, evangeliet. Det er hasarden. Hasarden er den lovmessighet som gir tilværelsen mening for alle som ikke får sitte til bords hos Mack på Sirilund. Hasard, hasard, den gjennomsyrer hele Hamsuns diktning, - merkelige metallfund, skatter, forbausende oppfinnelser, eventyrlige sildesteng.
Men nu i de siste årene, under verdenskrisen, glipper selv denne illusjon for Hamsun, uforglemmelig symbolisert i August. Hvad er Augusts rikdom? Han viser frem nøkleknippet til navnkundige skattekister i India; nøkleknippet er det eneste han har av skatter.
Smellende fallitt for hasarden, Hamsuns sociale tro."
Forøvrig har jeg sitert følgende under "Sitater fra denne boka".
Samlede romaner fra 1933. Antar bind 8 ble bortlånt for veldig lenge siden, mens resten sto antakelig ganske urørt.
Sist sett
