Bokelskere.no

Jeg synes også at novellen som hos meg heter ”Den nysgjerrige dumrian” ble litt lang. Igjen møter vi en viljeløs dame som etter å ha blitt utsatt for litt kurtise ikke kan annet enn å løfte på skjørtet. Det er i det hele tatt mye snakk om dyd og dyder, men i praksis viser både jomfruer og riddere svært menneskelige takter. Det samme kan sies om barberer og prest. Her er ingen ærlige, alle lyver, bedrar eller er utro. Kan dette være en roman om dobbeltmoral? Det ser iallfall ut til å være langt mellom liv og lære hos de fleste aktørene i dette dramaet.

Jeg slo opp i Wordsworth Classics - der heter historien "The Novel of the Curious Impertinent".

Ellers holder jeg nå på å lese et sammendrag av "Amadís of Gaul", i boken Spain - Myths and Legends - sammendraget gir meg ganske mye, faktisk, nå skjønner jeg bedre hva som sviver rundt oppe i hodet på DQ. Her er det for det ene den rene forviklingskomedie, (ålreit: komedie var mine ord, men det er flust med forviklinger, i alle fall), for det andre kryr det med kjemper og vakre damer og slagsmål i hytt og gevær. (Uten gevær, mener jeg. Men mye sverd, lanser og desslike.) Har også lært et nytt verb på engelsk: to unhorse someone. Eksempel:

On the eighth day of his journey he encountered the giant knight Quadragante, he who among others had defied King Lisuarte. Amadis unhorsed the gigantic warrior, who yilded himself vanquished and promised to deliver himself up to Lisuarte. *(Lisuarte er navnet på en konge som Amadis tjener.)

Proceeding on his way, Amadis passed some tents pitched in a meadow which were occupied by a party of knights and damsels in the service of the princess Leonora. The knights insisted upon his breaking a lance with them. He unhorsed them all and rode on.

Flott, hva? "He unhorsed them all and rode on."..... Er'e no'n sak... ;-)