Bokelskere.no

Så enig, annelingua! Jeg kjenner at historien om Anselmo, Camila og Lotario blir i overkant svulstig og melodramatisk. Selv om jeg vet at dette er en parodi, synes jeg det blir mer irriterende enn morsomt. Jeg tenkte også at det var befriende da vi på slutten kom tilbake til SP og dQs galskaper. Og nå later det til at SP for alvor er blitt smittet av sin herres galskap der han tror dQ har hogget hodet av kjempen. Tror han ikke på det, vil han jo heller ikke kunne få sitt grevskap. Da verten kaller ham en idiot og sier at blodet var vin fra vinsekken, sier SP at han ingenting vet: "Jeg vet bare at jeg er blitt så ulykkelig over ikke å finne dette hodet, at jeg skjønner grevskapet mitt oppløses som salt i vann.!"

Jeg la merke til at i forrige lesebolk sa SP til dQ: "...den som eier noe godt, og velger galt, vil ikke hevne seg hvor sint han enn blir." Noe lignende dukker opp på nytt her da Anselmo sier til Lotario: "...da flykter jeg fra det gode og forfølger det onde." Så man må vel akseptere sin skjebne når man selv forvolder sin ulykke, eller som vi ville sagt litt mer uhøytidelig på trøndersk: "De' e' te' pass åt dæm!"

Joda, novellen om Anselma, Camila og Lotario er både svulstig og melodramatisk. Dessuten er stil og språk (i alle fall i den norske versjonen) svært omstendelig og langtrukken. Er både innhold, karakterer og stil parodiert, tro ...(??)

Og slutten på bolken inneholder jo også en cliff-hanger, så her er det bare å lese videre for å finne ut av dette.

Igrunnen er det flere av kapitlene som ender midt i en spennende situasjon. Av og til virker det nesten "unaturlig" å dele romanen opp slik, men det fremmer jo leselysten.

Hvorfor skriver forresten mange moderne forfattere (f.eks. Solstad og Knausgård) sammenhengende tekst uten kapittelinndeling og ofte uten avsnitt?

En som er ekstrem i så måte er Marcel Proust med sin gigant-roman "På sporet av den tapte tid". Cirka 3500 sider med tekst nesten uten avsnitt og med mange lange setninger. Merkelig nok er den ganske lettlest likevel (på norsk. Kan vel skyldes oversetteren).

Og når jeg først er helt ute på viddene kan jeg nevne at jeg husker at bøkene om Hardy-guttene og om Morgan Kane hadde utrolig mange cliff-hangere ...

Jeg leste litt Hardy-guttene og Morgan Kane for mange år siden, men husker ikke cliff-hangerne. Men jeg har jo funnet ut nå etter å ha lest dQ at det iallefall ikke er noe nytt :-)

Jeg har også sett tendensen til at mange forfattere i dag skriver lange setninger og har tekst uten avsnitt og kapitler. Har i grunnen lurt på om en del av dem er påvirket av den godeste Proust, men jeg synes ikke alle lykkes like godt som ham, da...

Jeg synes også at novellen som hos meg heter ”Den nysgjerrige dumrian” ble litt lang. Igjen møter vi en viljeløs dame som etter å ha blitt utsatt for litt kurtise ikke kan annet enn å løfte på skjørtet. Det er i det hele tatt mye snakk om dyd og dyder, men i praksis viser både jomfruer og riddere svært menneskelige takter. Det samme kan sies om barberer og prest. Her er ingen ærlige, alle lyver, bedrar eller er utro. Kan dette være en roman om dobbeltmoral? Det ser iallfall ut til å være langt mellom liv og lære hos de fleste aktørene i dette dramaet.

Jeg slo opp i Wordsworth Classics - der heter historien "The Novel of the Curious Impertinent".

Ellers holder jeg nå på å lese et sammendrag av "Amadís of Gaul", i boken Spain - Myths and Legends - sammendraget gir meg ganske mye, faktisk, nå skjønner jeg bedre hva som sviver rundt oppe i hodet på DQ. Her er det for det ene den rene forviklingskomedie, (ålreit: komedie var mine ord, men det er flust med forviklinger, i alle fall), for det andre kryr det med kjemper og vakre damer og slagsmål i hytt og gevær. (Uten gevær, mener jeg. Men mye sverd, lanser og desslike.) Har også lært et nytt verb på engelsk: to unhorse someone. Eksempel:

On the eighth day of his journey he encountered the giant knight Quadragante, he who among others had defied King Lisuarte. Amadis unhorsed the gigantic warrior, who yilded himself vanquished and promised to deliver himself up to Lisuarte. *(Lisuarte er navnet på en konge som Amadis tjener.)

Proceeding on his way, Amadis passed some tents pitched in a meadow which were occupied by a party of knights and damsels in the service of the princess Leonora. The knights insisted upon his breaking a lance with them. He unhorsed them all and rode on.

Flott, hva? "He unhorsed them all and rode on."..... Er'e no'n sak... ;-)