Jeg har stor forståelse for at enkelte velger å avbryte bøker. Lesing er jo for det aller meste en lystbetont affære, et overskuddsfenomen vi kan tillate oss i fritiden. Selv har jeg også avbrutt noen verker i årenes løp, likevel har jeg som oftest prøvd meg på den avbrutte boka på nytt. Grunnen er at jeg vet at en del romaner byr på mer motstand enn andre. Enkelte ganger kan det dreie seg om tematikk, andre ganger om språk. Noen romaner byr til og med på motstand både når det gjelder tematikk og språk!
Må innrømme at jeg prøvde meg på Ulysses flere ganger før jeg greide å fullføre den. Jeg hadde mest lyst til å kaste boka i veggen og skjønte slett ikke hvorfor akkurat denne romanen har fått en så sentral plass i litteraturhistorien. Da jeg likevel endelig, med hjelp av leseselskapet jeg er medlem av, greide å “knekke koden”, ga lesingen meg veldig mye. Belønningen denne gjennomlesingen ga meg, foruten Mollys fantastiske enetale i sluttkapitlet, var at jeg virkelig forsto at bøker som gir leseren motstand, ofte kan være de aller beste.
Til tross for at jeg i travle perioder søker tilbake til min velkjente venn krimboka, er det først når jeg som leser settes på prøve at jeg føler at det å lese virkelig gir meg noe. De beste leseopplevelsene mine har vært bøker jeg gjerne syntes var litt vanskelige å komme inn i. Det å prøve seg på en ny sjanger, lese noe fra en annen tidsperiode enn vanlig eller lese om andre tema enn hva en er vant med, kan ofte virke tungt og vanskelig. Likevel: om vi velger å bare lese bøker vi tror vi kommer til å like, er faren stor for at vi ikke vil utvikle oss nevneverdig som lesere og at vi ikke kommer til å lære noe nytt. Eller…?
Viser 1 svar.
Du behøver vel ikke å si Eller...? AnjeE, men som den diplomaten du er, så gjør du det.
Jeg tenker som deg at det er alt/alle som gir oss motstand i livet, som gir oss utvikling, enten det er bøker, jobber, kjærester eller det du måtte prioritere.
Viker vi unna, så viker vi unna livet.
Så enkelt, så vanskelig.
Sist sett
