Denne boka liker jeg ikke noe særlig. Hun levendegjør bygda fint, har noen nydelige skildringer, det skal hun ha. Men mange steder irriterer jeg meg over at hun bruker så alt for mange ord, og det blir fryktelig mye drama og triste skjebner etter hvert.
Rammefortellingen i jeg-form kombinert med tredjeperson om samme person (Solveig/Sol) fungerte ikke for meg.
Det spørs om jeg gidder å lese de to neste bindene i trilogien.
Viser 7 svar.
Jeg syns denne var nydelig. Opplevde beskrivelsene som gode,jo, mange ord, men her synes jeg det var godt å lese. Berørte meg på mange plan, husker tanker jeg hadde som barn, stemninger, men også fra voksen alder. Skal prøve de to andre! Artig at jeg for EN gangs skyld har ramla over bok nr.1:)
Gled deg til resten! Nyt de langsomt.
Ja, det skal jeg gjøre!! Takk!
Åhhh... Du har noe å gjede deg til.....
Jeg leste disse tre bøkene for flere år siden - og visste ikke at de var en trilogi!? De står i alle fall selvstendig og kan leses uavhengig av hverandre. Og jeg elsker disse tre bøkene - så lyrisk og klokt skrevet. Så, ja - gled deg!!
Ja, jeg er helt enig med deg! Jeg startet med store forventinger, for jeg likte så godt "Gulldronning, perledronning", men dette ble rent for mye av det "gode". Hun gjentar seg for mye, både språklig og innholdsmessig - tragiske kvinnliv i tre generasjoner, - og at det ender tragisk hver gang, får vi vite tidlig!
Jeg har også problemer med formen, - denne jeg-personen som plutselig viser seg å være en av hovedpersonene, samtidig som det slektshistoriske dramaet til tider går seg bort i anekdotepregete romantiseringer av barndom på landet i gamle dager.
Dessverre, jeg er også usikker på om jeg vil lese de neste bindene i trilogien.
Ja her må jeg nok ha de neste bindene på vent. Nydelige, vare beskrivelser og vakkert språk, men jeg kjedet meg litt jeg…
Sist sett
