Denne ville jeg lese fordi jeg hadde lest i en anmeldelse at den minnet om det gåtefulle i Yann Martells Historien om Pi, som jeg ble helt sjokkert av på slutten for det var virkelig ikke det jeg hadde tenkt at jeg kom til å lese. Og dermed ble jeg lesende denne boken med en tanke om at det på slutten skulle komme et svar på alt i denne boka også, og sammen med at ting i denne boken bare ble merkeligere og merkeligere, gjorde det at jeg ikke klarte å legge den fra meg, jeg måtte bare lese videre for å få vite svaret, for å nøste opp trådene, men så... var det ingen løsning og jeg ble kjempeskuffa og visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg følte jeg ble snytt for noe av David Vann, jeg tenkte Du kan ikke gjøre dette mot meg!, jeg tenkte at nå blir jeg gal også, for hva er det som egentlig skjer i denne boken, nå skjønner jeg ingenting og forfattere burde ikke få lov til å komme seg unna med en så løs tråd, aaargh.
Viser 2 svar.
Hvis du leser boka som en roman, og tror at alt skal henge sammen så blir det jo frustrerende, men her er det ulike historier, som riktignok går rundt samme problematikk, og bygger rundt samme livserfariner, men der han tar ulike grep i de ulike novellene, og dermed kan han prøve ut ulike varianter. Jeg synes dette var stort! Ble også forvirret innimellom, fordi historiene ligger så nær hverandre, også får vi jo helt ulike utfall. Det gjør det jo bare mer spennende.
Har ikke lest boka (selv om jeg har stått med den i hånda på biblioteket et par ganger). Men generelt er jeg enig i at det finnes nesten ikke noe mer frustrerende enn manglende oppklaring på en boks mysterier, når man forventer at den skal finnes der.
Sist sett
