Bokelskere.no

Denne begynte jeg å lese uten å vite noesomhelst om den på forhånd annet enn at Francesca Lia Block hadde anbefalt den på bloggen sin. Jeg ble helt bergtatt av den vemodige stemningen i denne boken og selve temaet som gjorde meg fryktelig nysgjerrig, jeg måtte bare lese videre, samtidig som jeg irriterte meg litt over den noe enkle tonen til jeg-personen Kathy. Det gikk heldigvis over etterhvert som jeg ble vant til henne, og så ble jeg bare mer og mer satt ut av hele boka, før jeg leste den ferdig i check in-køen på Charles de Gaulle (det finnes ikke noe sted det ikke passer å lese) og bestemte meg for å se filmen da jeg var kommet hjem, som forøvrig sugde, men hva tenkte jeg på, Keira Knightley, Carey Mulligan, Andrew Garfield og Sally Hawkins i én og samme film, og jeg orker ikke trynet på noen av dem? (KK bare fordi hun har vært verdens mest irriterende vesen helt siden Pirates of the Carribbean, CM fordi hun er på andreplass, AG fordi han liksom skulle være så sykt søt som Tommy i Never let me go, men jeg måtte bare spy, og SH ene alene pga. drittfilmen Happy-Go-Lucky). Anyways, jeg er nødt til å lese mer av Kazuo Ishiguro (og jeg tror det blir The Remains of the Day.)

Ikke noe forhold til boka, men det var fint å se noen som ikke likte Happy-Go-Lucky og Sally Hawkins :) Jeg har den filmen og har begynt å se den, men da sykkelen hennes ble borte og det liksom var helt greit, ble jeg så irritert at jeg ikke gadd å se mer. Har sett en film om streikende damer på sekstitallet der hun var med, ikke en spesielt bra film, og den ble trukket ned av hennes ikke-skuespill. Men jeg liker Carey Mulligan! Rent bortsett fra at hun ligner veldig på Michelle Williams, spilte hun bra i den filmen der hun var en tenåring som traff en man - - - og jeg husker jo ikke hva DEN heter heller. Selve filmen var litt urealistisk og enkel, men fikk litt sans for Carey.

Meningene er sterke om Keira Knightley, ser jeg. Så henne først i Bend it like Beckham, og likte henne i Atonement, men hun var helt feil som Elizabeth Bennett i Stolthet og fordom (kanskje fordi man husket tv-serien for godt, Mr Darcy var jo heller ikke den han engang var...) :)

AH, godt å få sagt det :) Savner en side som "Filmelskere" - - - men den ville vel bli oversvømt av nerdetyper som liker blod og vold og fæle filmer bare for å være ironisk kule...

Enig med deg i teorien om at et filmelskernettsted tilsvarnde bokelskere ville blitt oversvømt av arrogante, nerdete, irnonisk kule typer som deffo ville ment at deres filmsmak ER best. Typisk nerder. Sånne typer finnes det jo her også, men ikke i like stor skala som det ville gjort med filmelskere, tror jeg. (Og musikkelskere!)

Enig. Jeg er jo filmelsker selv, men ikke nerdete. Ikke SÅ nerdete :)

Har ikke sett filmversjonen av denne boka, mest fordi jeg som deg ikke kan fordra Keira Knightley. Men på en eller annen måte kan jeg se for meg at hun passer rollen. Likte ikke karakteren hun spiller heller. Synes boka var skikkelig fin da, som kan leses igjen og igjen.

Men å kalle Happy-Go-Lucky en drittfilm er jeg helt uenig i. Vel er hovedpersonen drøyt irriterende til tider, men filmen var flott for det.

Happy-Go-Lucky er flott indeed. Du må se dens mørke motpart Naked av samme regissør hvis du ikke allerede har gjort det!

Har vel sett 90% av hva Mike Leigh har laget. I min mening en av verdens flotteste regissører, var han som inspirerte meg til å skrive mastergrad om realistisk film.

Color me impressed! Regner med at du skal få med deg Abigail's Party på Nationaltheatret?

Have done! Ganske begredelige greier i forhold til filmen. Så mange smånyanser i det britiske klassesystemet som ikke lar seg oversette til norsk ettersom det ikke fungerer på samme måten her. Teaterstykket forsøkte seg også for mye på estetikk og humor på bekostning av det underliggende gravalvoret.

Teaterstykkets tekst og tema interesserte meg, men oppsetningen sto i veien for stykket, så jeg måtte liksom se gjennom og forbi skuespillerne for å få tak i det. Ågot Sendstad er jo egentlig ganske god, men den overteatralske måten hun skulle spille på, var bare irriterende. Stykket hadde vært bra og morsomt hvis de bare hadde spilt det realistisk! Men jeg liker jo ikke eksperimentelt teater - ikke når det er laget av rett-fram, seriøse evt komiske tekster. Så "Othello" på Nationaltheatret i fjor, det var kjempeskuffende! Personene var svartkledde, ingen kulisser å snakke om, alt var ensfarget, de sto oppstilt på rekke og snakket sammen. Sorry, folkens, men dere trenger egentlig ikke forbedre Shakespeare...her er det skrevet en tekst der folk samhandler og snakker sammen - nå snakker jeg om både Abigail og Othello - og så stiliserer man det så det mister all mening.

Jeg tror det ofte er regissørenes markeringsbehov som kommer til syne... De vil være nyskapende og geniale. Abigail ble regissert av en franskmann, kanskje det var hans fordommer mot det engelske som kom fram :) (og selvsagt, her, mine mot franskmannen...)

Som jeg skulle sagt det selv - bortsett fra det med franskmenn, fordi jeg ikke hadde noen anelse om hvor denne regissøren kom fra. Av en eller annen grunn innbilte jeg meg at det var en øst-europeer.

Selvfølgelig har du det, hehe. Skjønner, og "Teaterstykket forsøkte seg også for mye på estetikk og humor på bekostning av det underliggende gravalvoret." er en presis beskrivelse av noe jeg oppfatter som en trend hva teateroppsetninger angår. Heller ikke teateret unnslipper vår tids krav til hva underholdning skal være (krav jeg selv ikke deler, men så er jeg også en tidsåndens forræder).

Haha, akkurat slik jeg føler også. Vi får være forrædere sammen :)