En stund siden jeg har blitt så provosert av en bok! Selvfølgelig ikke av Arnfinn, men av hvordan han blir behandlet av folk rundt seg, og aller mest sin egen familie. Når han skriver om hvordan foreldrene omtalte Arnfinns legning for å være familiens største sorg, blir jeg rett og slett rasende. Jeg er ikke kristen selv, men er ikke dette ganske så langt vekk fra den nestekjærligheten Jesus forkynte?
Dette er en bok jeg er glad for at jeg leste, fordi det er en viktig historie. Men det er enda viktigere at de som gjorde det så vanskelig for Arnfinn får lese denne boka.