Når jeg studerte hadde jeg ofte dårlig samvittighet. Man fikk dårlig dårlig samvittighet av alt det man gjorde som ikke var studierelatert.Når jeg leser skjønnlitteratur får jeg nesten alltid dårlig samvittighet uansett hvilken bok jeg leser og hvor lite eller mye jeg koser meg med den. Det er jo så mange andre bøker jeg burde ha lest.
Jeg burde ha lest det jeg skal lese til samlesningsprosjektet. Jeg burde lese bøker som jeg skal være med på bokbloggturnenn. Jeg burde lese bøker som jeg har lånt av andre. Jeg burde ha lest bøker som er et slags Must. Sånn forsette det...
Viser 20 svar.
Jeg nekter å ha dårlig samvittighet for hva jeg leser eller ei. Det har jeg bare bestemt meg for. Jeg leser fordi jeg elsker det og vil ikke ødelegge det med dårlig samvittighet. Det finnes ingen bøker som er mer riktig å lese enn den jeg leser akkurat nå. Sånn tenker jeg.
uff da. det skal jo vaere goey aa lese. jeg faar av og til daarlig samvittighet naar jeg ser min 1 m hoeye stabel av boeker paa skatollet, men det er foer jeg husker paa at den ikke er hoey fordi jeg ikke faar lest noe, men fordi hver gang jeg gaar paa biblioteket for aa levere 1 bok, saa kommer jeg ut derfra med 10. ogsaa faar jeg boeker hele tiden ogsaa.
Det er i eksamenstida jeg får lest mest, for da blir de andre bøkene plutselig til guilty pleasures. Og alle veit at en guilty pleasure er komplett uimotståelig, ja, jeg kan knapt holde øynene fra boka lenge nok til å snakke med et menneske, mens når jeg etterpå har mengder av tid til fornøyelseslesning, dabber det av.
Yup, vært helt tullete av bekymring fordi jeg fikk fullstendig skyldfølelse hvis jeg leste "vanlig" litteratur rundt eksamenstiden. Da nøt jeg den heller ikke, så det ble tørke der en stund, ja. Men man kan jo alltids snike inn noe vagt relevant. Og man må jo få lese ferdig de en har begynt på?
Jeg er enig at man ikke skal kaste bort tida på dårlige bøker. Men de bøkene jeg leser i forbindelse med bokbloggturne, samlesning prosjektet og lignende er jo bøker jeg vil lese. Men jeg avbrøter de hvis jeg liker misliker boken. Det har skjedd to ganger.
Jeg har stor forståelse for at enkelte velger å avbryte bøker. Lesing er jo for det aller meste en lystbetont affære, et overskuddsfenomen vi kan tillate oss i fritiden. Selv har jeg også avbrutt noen verker i årenes løp, likevel har jeg som oftest prøvd meg på den avbrutte boka på nytt. Grunnen er at jeg vet at en del romaner byr på mer motstand enn andre. Enkelte ganger kan det dreie seg om tematikk, andre ganger om språk. Noen romaner byr til og med på motstand både når det gjelder tematikk og språk!
Må innrømme at jeg prøvde meg på Ulysses flere ganger før jeg greide å fullføre den. Jeg hadde mest lyst til å kaste boka i veggen og skjønte slett ikke hvorfor akkurat denne romanen har fått en så sentral plass i litteraturhistorien. Da jeg likevel endelig, med hjelp av leseselskapet jeg er medlem av, greide å “knekke koden”, ga lesingen meg veldig mye. Belønningen denne gjennomlesingen ga meg, foruten Mollys fantastiske enetale i sluttkapitlet, var at jeg virkelig forsto at bøker som gir leseren motstand, ofte kan være de aller beste.
Til tross for at jeg i travle perioder søker tilbake til min velkjente venn krimboka, er det først når jeg som leser settes på prøve at jeg føler at det å lese virkelig gir meg noe. De beste leseopplevelsene mine har vært bøker jeg gjerne syntes var litt vanskelige å komme inn i. Det å prøve seg på en ny sjanger, lese noe fra en annen tidsperiode enn vanlig eller lese om andre tema enn hva en er vant med, kan ofte virke tungt og vanskelig. Likevel: om vi velger å bare lese bøker vi tror vi kommer til å like, er faren stor for at vi ikke vil utvikle oss nevneverdig som lesere og at vi ikke kommer til å lære noe nytt. Eller…?
Du behøver vel ikke å si Eller...? AnjeE, men som den diplomaten du er, så gjør du det.
Jeg tenker som deg at det er alt/alle som gir oss motstand i livet, som gir oss utvikling, enten det er bøker, jobber, kjærester eller det du måtte prioritere.
Viker vi unna, så viker vi unna livet.
Så enkelt, så vanskelig.
Ja, jeg har f.eks. vært med i en lesesirkel, og da leste jeg jo ferdig noen bøker som jeg ellers ville ha avbrutt. Da har man jo en forpliktelse overfor noen andre, og det er også mer givende i og med at man får diskutert boka etterpå og får innsikt i hva andre har fått ut av den.
Man må jo lese noen dårlige/kjedelige bøker for å sette større pris på bøker vi liker best:)
Jeg hadde en gang en kollega som sa til meg at for å lese gode bøker, så må man lese noen dårlige også. Jeg tolket det slik at for å kunne sette større pris på gode bøker, så er det en fordel om man har lest noen dårlige også. I tillegg lærer man jo mer om hva det er som gjør en bok dårlig, eller hva det er med den som gjør at man synes den er dårlig. Etter dette har jeg aldri avbrutt en bok, selv om jeg har skummet noen bøker bare for å få lest de ferdige. Det er sikkert mange som ikke er enige med han, men jeg velger iallefall å følge "rådet" hans. I tillegg har jeg lyst til å bli flinkere til å kunne grunngi hvorfor jeg synes en bok er dårlig.
Godt råd:) Ja, jeg var flinkere til å avbryte bøker før, men nå for tiden har jeg vært hardt og holdt ut. I hvert fall de to siste årene. For det hadde jo vært litt kjedelig å bare lese bøker man hadde likt godt for da hadde overraskelsene vært mindre. Den ekstra store gleden ville nok ha vørt borte da også. Så det er kjekt å lese noen kjedelige før det kommer noen perler i mellom som skiller seg litt ut. Det er alltid en fryd:)
På et eller annet tidspunkt har man kanskje fått nok av de dårlige.
SÅ enig, så enig. Det gjør jo at jeg må være mer nøye i utvelgelsen av bøker. Er blitt litt flinkere til å fullføre bøker etter at jeg ble med her, for da kan jeg alltid finne noen som kan si noe positivt om boken, og med det hjelpe meg videre. Har etter hvert funnet ut at jeg ikke kommer til å få lest alle bøker jeg gjerne skulle lest, ikke fordi tiden er knapp, men heller det at der er så alt for mange gode bøker nå, og tenk på alle de som vil komme i fremtiden.....
Hvis man leste bare dårlige bøker, så hadde man nok blitt kraftig lei, men man begynner jo ikke å lese/eller kjøper bøker som man tror er dårlige. Man tror de er gode, og man har jo en viss formening om hvilken litteratur man liker. Heldigvis er det ikke så ofte jeg leser bøker som er helt elendige, men innimellom dukker det opp noen.
Jeg har vel fått såpass nok av de dårlige bøkene at jeg slutter når jeg merker at det er noe jeg helt klart ikke har glede av. Det føles mye mer meningsfullt å få med seg flere av de som er bra i løpet av livet. Men vi er forskjellige og heldigvis for det.
Det trenger jeg absolutt ikke. Det holder i så fall med de sidene jeg leser før jeg finner ut at det ikke er noe for meg.
Jeg har avbrutt noen selv også, men jeg får så dårlig samvittighet at i det siste prøver jeg bare å holde ut selv om jeg ikke liker den. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves;)
Det er veldig klokt sagt, Rufsetufsa.
Takk, jeg føler meg ikke ofte så klok;)
Livet er for kort sammenlignet med hvor mange interessante bøker det finnes, så da er det bare bortkastet å lese en bok når man heller vil lese en annen.
Unntaket er selvfølgelig det man må lese i forbindelse med jobb eller studier.
Sist sett
