Jeg leste ut denne boken igår, og jeg går gjennom handlingsforløpet i hodet mitt fortsatt. Dette er den beste og mest gripende fortellingen jeg har lest om en kvinnes (eller et menneskes) forsøk på å finne seg selv - som det så fint heter. Agnes Løv blir for meg en fullverdig skapning, totalt løsrevet fra papiret. Christiansen har klart å skape en av nyere norsk litteraturs mest troverdige karakterer, og hvis ikke denne boken ikke er å finne i vår litterære kanon og på gymnasiasters og studenters pensumlister om 10 år så vet ikke jeg. Det eneste jeg ikke likte med denne boken var at den var over så altfor fort - jeg likesom skrek etter mer, men slik er det vel med god litteratur.
Viser 1 svar.
Så rart å lese dette! Kanskje Agnes Løv er en mann siden du kan forstå noe av henne. Hun forblir en pappfigur for meg gjennom hele romanen, men jeg synes det er interessant å se at noen kan oppleve denne karakteren helt annerledes enn jeg gjør.