Bokelskere.no

Noen ganger hender at man leser en roman eller novelle som man føler handler om seg selv eller sitt eget liv. Er det noen bok eller en litterær person som du identifiserer deg spesielt med?

jeg og knausgaard hahaha jeg og lukas moodysson witch baby som dukker opp flere ganger hos franceca lia block echo i 'echo' av francesca lia block claire i 'violet & claire' av francesca lia block

og sikkert flere. jeg maa tenke litt paa denne

Jeg kan ikke huske en figur jeg identifiserte meg fullt og helt med, men om det ikke er noe jeg identifiserer meg med, eller kjenner igjen i en bok, så synes jeg sjelden boka er god, har jeg merket.

Men om jeg allikevel skulle velge tre skikkelser så er det hovedpersonen i Neverwhere, Pippin i Ringenes Herre og Professoren i Løven, Heksa og Kleskapet.

Virginia Woolf i "The Hours" av Michael Cunningham, identifiserer jeg meg med.

Da jeg var liten, identifiserte jeg meg sterkt med Lotta i Bråkmakergata...

Jeg er som Ingrid lenger ned her, jeg identifiserer med alltid med den som ikke passer inn. Et eksempel er Jo i Little Women av Louisa May Alcott, å lese om henne da jeg var yngre gjorde at jeg begynte å tro på at det kunne være håp for meg også.

Kjente meg ganske godt igjen i Nick Hornbys "Tribunefeber." Og når jeg tenker meg om var det en god del kjent i "High Fidelity" av samme mann. Men dette går vel mer på gjenkjennelse enn på identifisering?

Hadde jeg vært mann, så måtte det ha vært Harry Hole. He he (kanskje ikke helt seriøst) :)

Jeg har alltid hatt lett for å identifisere meg med Bernhard Borge, den ikke voldsomt intellektuelle krimforfatteren som er jeg-personen i Andrè Bjerkes krim-klassikere.

Da jeg var yngre, identifiserte jeg meg voldsomt med Alberte i Cora Sandels bøker, og til en viss grad med Jane Eyre. Hadde nok sammenheng med den ensomme sjel ... noe dramatisk har man lov til å være som tenåring. Nå tror jeg heller jeg er nærmere Esmeralda Weatherwax i Terry Pratchetts heksebøker. Hun er i hvert fall et ideal!

Akkurat nå er det, Den glemte hagen av Kate Morton som beskriver livet mitt. Som hovedpersonen der, har også jeg funnet deler av familien min som jeg ikke har vist om, ...men om en stund så er det sikkert en annen. :o)

Finner noe av meg selv i Paul Muad'Dib i Dune, men finner ennå mer av meg selv i ymse Discworldkarakterer, kanskje til og med i Døden selv og dennes store fascinasjon med menneskenes forunderlige påfunn:)

Nei , men da jeg var i ungdommen skulle jeg ønske jeg var i bøkene til Jane Austen. Altså "dagdrømmeverdenen". Ellers føler jeg meg litt som hun i Den trettende fortellingen , men kan ikke forklare hvorfor. Noe med å lete etter noe, noen. Men det å kunne leve seg inn i personene i bøkene vi velger , er bra. Og stadig treffer vi vel folk det "inne" som ligner oss selv.

Ingen spesielle bøker eller karakterer. Men hver gang jeg kommer borti karakterer som på en måte ikke passer inn i verden, som ikke klarer å finne sin plass og som føler seg utenfor samfunnet, da klarer jeg å identifisere meg med dem.

Jeg møtte mye av meg selv i "Landskap i to etasjer" av Dea Trier-Mørch. I hvertfall der jeg var i livet mitt da jeg leste den for 6 år siden... Har ikke lest den siden.