Jeg har lest mange av bøkene i denne serien. De fleste av de arvet jeg fra min mor, og jeg har en del fremdeles. De fleste gjorde sterkt inntrykk i en meget ung pikes lesehjerte. De jeg husker best er nok Pepita-bøkene(Martha Sandwall-Bergström), Miriam (A.S.) og Nabohusets hemmelighet(Augusta Huiell Seaman). Jeg har flere GGG-bøker også, men der er det ingen som har satt seg fast på samme vis. Serien er fornyet flere ganger og nå er det visstnok GG-bøker de kalles. Med rød og grønn rygg. Jeg har tidligere forsøkt å lese mine barndomsbøker på nytt med vekslende hell. Konklusjonen min er at gode leseopplevelser i barndommen må få være i fred. Det er sjelden at de samme følelsene bringes til live etter 30 år. Et unntak er 'Den hemmelige hagen' av Frances Hodgson Burnett (ikke GGP-bok). Den er fremdeles en stor favoritt hos meg.
Viser 1 svar.
Jeg har tenkt i samme baner som deg - la skattene være i fred. Men må jo si at innleggene til Ellen og Annelingua frister meg til å prøve dem på nytt.
Artig at du nevner Den hemmelige hagen! Har akkurat begynt å lese den høyt for min elleve år gamle datterdatter. Ingen av oss vil legge den bort! Og tenk - jeg hadde fullstendig glemt denne, men selvfølgelig har jeg lest den i barndommen, eller ble den lest opp i barnetimen?
Travel kveld i kveld, reiser til Hellas i morgen. Kan derfor ikke delta i debatten om disse gamle bøkene så mye jeg ønsker. Kommer sterkere tilbake senere!
Sist sett
