Etter å ha lest Lillelord og syntes den var bra, syntes jeg hele trilogien måtte leses. Det er jo en klassiker og får høye terningkast (>5) her på Bokelskere, men ingen har skrevt noen kommentar. Nå sliter jeg veldig med De mørke kilder (nr.2). Rampe gutten Wilfred Sagen fra første bok er nå blitt voksen og en kjedelig beskrivelse av en kjedelig tilværelse (første del) slik jeg oppfatter Borgens's beskrivelse i denne delen av livet til Wilfred. Skal, skal ikke avbryte... Noen som har lest og kjenner seg igjen i denne delen av trilogien og som også kan gi et hint om hva som venter utover?
Viser 2 svar.
Nå fikk jeg litt å tenke på av dette du sier her.
Jeg slukte alle Johan Borgens bøker da jeg var i 15-16-årsalderen, og den gangen husker jeg at jeg var dypt inne i disse bøkene. Har mange ganger tenkt på at jeg skal lese dem på nytt, for nå begynner dette å bli temmelig lenge siden. Jeg burde absolutt ta for meg Johan Borgen på nytt.
Kanskje sliter du litt fordi Johan Borgen skriver på en måte veldig "gammeldags" i forhold til all den nyere litteraturen som vi gjerne er så opptatt av i dag?
Jeg ville jo svært gjerne anbefale deg å holde ut, Viggo, for hvis en 15-16-åring fant bøkene hans lesverdige, så burde vi vel som godt voksne også klare å lese dem?
Jeg er enig i argumentet ditt for å fortsette, så det blir fortsettelse. Første bok synes jeg jo var bra, så det tar seg vel opp igjen, kanskje er jeg litt utålmodig også.
Sist sett
