Bokelskere.no

Hvor viktig synes dere det er med kjennskap til forfatteren som har skrevet den boka dere leser ? Selv er jeg ganske så opptatt av å få vite mest mulig om de forfatterne som har skrevet spesielt romaner. Hva med de som skriver biografier for andre personer enn seg selv ? Er det da også viktig synes dere å vite noe om denne personen for å forstå hvordan han vinkler det han blir fortalt ? Ja, hva mener dere egentlig ??

Når jeg leser en bok, vil jeg helst vite minst mulig om forfatteren. Møte boken med "blanke ark" for å si det sånn. La den bli min.
Skal ikke verket i seg selv stå på egne ben, gi meg den opplevelsen jeg søker?
Her ligger grunnen til at jeg sjelden leser norske samtidsforfattere som florerer i media. For meg står de i veien for sine egne verk. Jeg får vansker med å skille mediefiguren/kjendisen fra hans/hennes tekst.

Jeg har flere ganger diskutert denne problemstillingen med en av mine døtre som er sterkt opptatt av bildekunst. For henne gir det å kjenne kunstneren, hans/hennes historie og motiver, en ekstra dimensjon til verket. Til en viss grad kan jeg være enig med henne. Så kommer spørsmålet - er det en forskjell her når det gjelder litteratur og bildekunst? Og - er det en forskjell når det gjelder nålevende og avdøde kunstnere?

Jeg innser at jeg ikke er helt konsistent i min egen argumentasjon. Fra tid til annen leser jeg forfatterbiografier - med stort utbytte. De endrer muligens min opplevelse av forfatterens bøker, men trenger jeg det? Og er endringene til det bedre...

Jeg er jevnt over nokså interessert i hvem forfatteren er. Noen ganger utgjør kunnskaper om forfatteren viktige tolkningsmomenter i forhold til bøkene de har skrevet. Et nærliggende eksempel jeg kommer på i farta er Amalie Skram. Uten kjennskap til hennes spesielle liv - på godt og vondt - ville noen av bøkene hennes rett og slett ikke betydd SÅ mye som de faktisk gjør. Det hun skriver opplever i alle fall jeg mye sterkere nettopp fordi mye er basert på ting hun har erfart gjennom sitt eget levde liv.

Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i bøker fra andre kulturer, og jeg synes det er veldig interessant å vite om vedkommende som har skrevet aktuelle bok, fremdeles bor i sitt hjemland, lever i eksil (herunder hvor lenge) osv. Jo lenger tid vedkommende har levd i eksil, jo større er selvsagt faren for at det han/hun skriver om sitt opprinnelige hjemland, kanskje ikke helt samsvarer med virkeligheten i dag (som noen ganger nettopp er nettopp poenget for meg med å lese boka - for å bli opplyst, lære noe osv.). Tidligere var det temmelig eksotisk når f.eks. en asiatisk bok forelå på norsk (bare det ypperste ble oversatt - så det var gjerne kvalitetsbøker også), men i dag spys det ut altfor mange "liksom-ekte" bøker både herfra og derfra. Sånn sett savner jeg flere innvandrere i debattene her på Bokelskere - som kunne bidratt til å nyansere litt om hva som er bra og ikke bra av de bøkene som kommer på markedet!

Akkurat nå er jeg i siste innspurt av en fantastisk bok av Hans Fallada - "Alle dør alene" - og det å vite litt om forfattens bakgrunn og ikke minst når og hvor boka ble skrevet (tysk forfatter som skriver om tysk motstandskamp under andre verdenskrig - boka kom ut rett etter krigen og er nå revitalisert gjennom en nyutgivelse av Dinamo forlag) - er helt essensielt for meg. Dersom jeg f.eks. hadde visst at boka var skrevet av en engelsk forfatter, ville historien ikke ha vært like sterk ... I dette tilfellet er forfatterens egen livshistorie minst like dramatisk som boka.

Så, jo - forfatteren betyr til dels nokså mye for meg!

Så bra sagt da ! :-) Tror forresten den boka "Alle dør alene" er noe for meg. Jeg har nettopp lest "Den glemte soldat" av Guy Sajer. En tysk soldat forteller fra sin tid i den tyske hær under 2 verdenskrig. Ei tøff bok, men utrolig bra skrevet. Mye av det som er skrevet , er bekreftet av medsoldater. Har nå bestilt flere bøker fra andre verdenskrig.

Apropo Amalie Skram. Her midt i flyttinga dukket der plutselig opp noen eldre bøker av henne. De ligger nå på hytta, klare til å leses varme sommerkvelder. Husker jeg ikke helt feil, er der også en biografi om henne der oppe. :-)) Nok å lese på i sommer ! :-)) Gleder meg til en roligere periode nå med mer tid til lesing etter en L A N G flytteprosess.

Jeg er veldig sikker på at du vil komme til å like "Alle dør alene" av Hans Fallada, Gunn Kari! Rett og slett fordi jeg vet at du liker godt språk og en god historie! Jeg oppdaget for øvrig under lesingen at jeg har en annen bok av samme forfatter stående ulest i bokhyllene mine (en fangst fra et eller annet loppemarked jeg må ha vært på) - "Hva nå, lille mann". Den skal selvsagt leses snart! Og "Den glemte soldat" har jeg liggende på vent som lydbok. ;-)

Knausgård må jo være et funn i så måte - for de som leser ham. :)

Jeg trenger ikke å vite mye om forfatteren for å nyte en bok, men er den godt skrevet blir jeg nysgjerrig på hvem personen som har sittet og vevet historien og valgt ut ordene å fortelle den med, er. Jeg må innrømme at jeg liker at det er bilde av forfatteren på omslaget, h*n blir mer en person for meg da.

Jeg leser ofte bare det som står om forfatteren i boka, hvis det i det hele tatt står noe. Men noen ganger er det jo noen opplysninger om forfatteren på omslaget, og det leser jeg. Noen ganger googler jeg forfatteren for å få vite mer om dem. Flere venner av meg husker nesten aldri forfatternavnet på den boka de leser, og da blir jeg nesten litt irritert og oppgitt over dem. Greit at jeg kanskje ikke har behov for å vite så veldig mye om forfatteren, men navnet er minstekravet:)

Jeg prøver jo ofte å velge bøkene mine med omhu for å unngå dårlige leseropplevelser. Jeg leser mange bokanmeldelser (goodreads.com har mange gode). Når jeg finner en bok jeg synes ser spennende ut, leser jeg litt forfatterbio og ser på andre bøker som forfatteren har skrevet. Jeg synes ikke dette er kjempeviktig, men jeg er veldig glad i å tilegne meg bakgrunnskunnskap før jeg setter i gang med ei bok. Selv om jeg er helt for at et verk burde kunne leses isolert fra forfatteren, synes jeg i blant at forfatter og verk utfyller hverandre.

Er faktisk ikke så veldig opptatt av forfatteren. Boken må kunne stå for seg selv og jeg vil gjerne kunne tolke som jeg selv ønsker. En masse faktaopplysninger om forfatteren forstyrrer bare....

Jeg har igrunnen fått inntrykk av at de fleste er som meg, litt nysgjerrige på forfatterne, hvem de er og hva de står for. Interessant å høre hvor annerledes du ser på det.

Jeg har nettopp fått meg en biografi om Stephen King, og den har landet i bunken med bøker som skal leses i nærmeste framtid. Har ikke lest så mange av bøkene, men har sett flere av filmene basert på bøkene hans.

Prøv å les bøkene hans. Bøkene hans er oftest mye bedre enn filmene:)

Jeg ser at du har fått noen gode svar her på dine spørsmål. Jeg er ganske enig i det meste av svarene.
Jeg liker å vite noe om forfatteren til bøker jeg liker, og særlig de bøkene som jeg føler har gitt meg noe spesielt.
Noen ganger finner jeg mange paralleller mellom handlingene i bøkene og det som forfatteren selv har opplevd i livet sitt.
Når det gjelder biografier så er det også interessant å vite hvorfor en forfatter skriver om livet til en annen forfatter.

Jeg er alltid nysgjerrig på forfatteren. Trenger ikke å vite mye, men jeg googler alltid; ser bilde og leser litt om vedkommende. Det holder - så vet jeg hvem som fører pennen, og da er vi i dialog på en måte. Det liker jeg.

Det kommer helt ann på hvor godt jeg liker boka. Hvis det er en bok jeg blir fascinert av lurer jeg også på hvem forfatteren er, inkludert hva annet h*n har skrevet. Om jeg vet at det kun blir med den boka er det helt uinteresant for meg å vite hvem som har skrevet den. Ofte kan jeg også helt glemme navnet på forfatteren innen kort tid. Når det er snakk om biografier ser jeg på forfatteren som ett talerør. Det eneste som i utgangspunktet er interesant er hvorfor de skriver biografien. Om de er fan, bekjent eller om det kun er jobb.

Det kommer litt an på hva slags type bøker det er snakk om. Når det gjelder rene underholdningsbøker, bøker jeg ikke har noen planer om å lære noe av, men leser bare for moro skyld, så bryr jeg meg ikke om å innhente opplysninger om forfatteren. For biografier, skrevet av andre enn den boken omhandler, eller fagbøker, spesielt om kontroversielle temaer, og større romaner med et alvorlig tema, da vil jeg gjerne vite i alle fall litt om forfatteren. Spesielt er det viktig om det er kunnskap man har tenkt å ta med seg videre, synes jeg, og kanskje bruke profesjonelt.

Når det gjelder krimbøker og andre underholdningsbøker så bryr jeg meg lite om hvem forfatteren er. Men når det gjelder bøker som griper meg på en spesiell måte så betyr det en del. Og da er biografier en fin måte å bli "kjent" med forfatteren på. Forfatteren av biografiene har jeg aldri blitt "kjent" med på annen måte enn at jeg googler dem og får med meg litt om hva de har skrevet før o l.