Bokelskere.no

En meget informativ og viktig, men til dels skremmende bok. Forfatteren, norsk politiker med røtter i Pakistan, tar oss med på en "oppklaringsreise" - på kryss og tvers i Pakistan - for å finne ut hva det er som driver selvmordsbombere, såkalte "Jihadister", til å velge døden for seg selv og andre. Forfatteren stiller spørsmålene: Hva er det med Pakistan, som fostrer nye jihadister hver dag, og hva er det som gjør at så mange hater Vesten? Boken er lettlest og god og stiller de riktige spørsmålene.

Har nettopp lest boka for andre gang, og føler at jeg må ta opp tråden litt igjen.
Dette som Laila Bokhari skriver om, foregår fremdeles. Mange mennesker lider under forholdene i landet. De som er føydalherrer, er rike og velutdannede, gir blaffen i alle de fattige menneskene. Fremdeles strever de fattigste menneskene i Pakistan med å få gå på skoler og få en skikkelig utdannelse. Og det er mange av dem! Fremdeles finnes det mange analfabeter i Pakistan. Spesielt ute i distriktene har spesielt jentene store problemer med å skaffe seg den mest elementære skolegang. Fremdeles kriger klaner og stammer mot hverandre ute i provinsene. Gutter blir fremdeles loset inn i militante bevegelser, og risikerer å ende opp som selvmordsbombere.
Mens sønnene til de militante lederne blir sendt til utlandet og får høy utdannelse der...

Jeg vil sitere hva søsteren til Sajid sa (en gutt som blir hyllet som martyr fordi han ble sendt ut på "oppdrag", - og familien fikk den "gledelige" meldinga at han var kommet til Paradis) til Laila (side 203):
- Vet du hva de gjør, Laila? Stemmen er svak, og hun kremter. - De gir små barn bøker om jihad med forferdelige bilder og tragiske historier. Små barn husker dette. Jeg husker selv disse bildene. De var overalt. I basarene, i moskeen, i lærebøkene. Sajid var en god bror - men ledere vet å manipulere godhet, naivitet her i Pakistan. Vi er ikke vant til å stille spørsmål ved autoritet. Klasseskillet - forskjellen tjener-herre - er for stort.

Lailas far opprettet en skole i 1996 i tilknytning til en filleryefabrikk på stedet i Pakistan hvor han kommer fra. En skole for 650 elever. Elevene er barna til arbeiderne på fabrikken, og er med på å bygge opp lokalsamfunnet. Fabrikken produserer filleryer som blir sendt til det norske markedet. Skolen og fabrikken er en suksess, for mange jenter har kommet seg videre med utdannelse og har fått seg jobb. Som Laila skriver i boka (side 232):
Ved å bygge opp en befolkning utdanner man morgendagens ledere.

Enig med deg at dette er en viktig bok, skrevet av en innsiktsfull forfatter.
At Laila Bokhari slett ikke er politiker, men statsviter og forsker, taler til hennes fordel, syns jeg.
Boka er en interessant og opplysende reiseskildring der målet er å forstå/sette seg inn i kulturen i landet, og grunnene til hvorfor og hvordan menneskene i Pakistan lever som de gjør, og hvorfor noen av dem stadig ender opp som terrorister og martyrer.
En personlig og kjempeviktig bok som alle burde lese!

Bokhari er ikke norsk politiker, men statsviter og forsker med terrorisme som spesialfelt. Hun har jobbet som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Norsk utenrikspolitisk Institutt (NUPI). I dag er hun ifgl. Gyldendal ansatt ved den norske ambassaden i Islamabad.

Ok, sorry, gikk litt fort i svingene. Du har helt rett. Har jo vært på foredrag med henne, og tenkte - plutselig - at hun også var politiker, men blander tydeligvis her.