Tror det er et, vanligvis, godt skjult konkurranseinnstinkt som slo inn under lesing av Mysterier,hehe. Tenkte vel at når andre kan, kan jeg også. Jeg prøver å lære meg til å forstå hvorfor enkelte finner noen bøker så gode, når jeg ikke ser dette. Hadde det ikke vært for leseprosjektet vårt om Don Quijote hadde jeg ikke orket å lese den, men nå vet jeg hva andre prater om når de omtaler den.
Hadde det litt sånn når jeg leste Veien (the road) av Cormac McCarthy som jeg hadde det med Mysterier, leste den i utgangspunktet fordi alle hauset den så opp, og endte opp med å like den, men skjønner fortsatt ikke hvorfor den regnes som så storslagen.
Viser 3 svar.
Vi har vel allerede funnet ut at vi er på linje m.h.t. Don Quijote: jeg er veldig glad for å lese den boken, men hadde det ikke vært for samlesingen, så hadde jeg mistet gnisten for mange kapitler siden. Cormac McCarthy har jeg ikke prøvd meg på, men av det jeg har hørt om den, så tror jeg ikke det er en bok for meg. Jeg fristes ikke så lett av sånne undergangs- og katastrofe-romaner, kanskje det betyr at jeg må være veldig overfladisk, men da får jeg heller stå ved det. Jeg kan godt lese om "alvorlige" temaer, men er en sterk tilhenger av måtehold i alle ting... ;-P
Tihi - i og med at The Road og Mysterier er blant mine favorittromanar, skjønner eg jo korfor vi krasjar litt i smak :) Du får la vere å lese yndlingsboka mi, Morgon og kveld, då.
Tenkte nok at vi hadde litt forskjellig smak. Nå er det sånn at jeg faktisk likte The road, men synes ikke den var så fantastisk som mange sier. Dessuten er den så dyster at jeg ble i litt dårlig sinnstemning når jeg leste den. Minnet sterkt om noen serier/ filmer jeg har sett om å overleve et atomangrep/ evt et globalt dødelig virus som gjør at jun et fåtall overlever hvorav majoriteten er onde dødlige bander.
Hvis en skal vurdere en bok utfra hvor sterkt den griper en, ville nok denne komme høyt opp på min liste også. Jeg husker ennå den følelsen av nesten å bli kvalt av støv, og hvor håpløst alt var. Sukk,nei jeg sier som annelingua; jeg fristes (rett og slett) ikke så lett av sånne undergangs-og katastrofe-romaner.