Du fikk en "godt sagt"-stjerne, selv om jeg ikke føler det likedan;) Men på den annen side, - jeg skjønner at han kan virke irriterende, og jeg er nok ikke lenger like hodestups beundrende som jeg var.
Viser 14 svar.
Jeg irriterer meg som sagt over at han irriterer meg ;-) - for jeg ser jo, for eksempel i beskrivelsen av Nagels ankomst til den lille byen i nord, at fyren skriver knakende godt. Og dog ikke likevel, altså. Huff. (Jeg har Balzac innestengt i samme båsen, etter et lite vellykket møte med ham på fransk grunnfag; innbiller meg derfor at Balzacs og Hamsuns fortellerstil har endel til felles, men dét kan altså være ren innbilning og lite annet. Balzac skal få en ny sjanse, han også - men du verden som jeg gruer meg til den dagen. :-D )
Å nei! Ikke si at Balzac og Hamsun har noe til felles. Jeg har en bok av Balzac liggende som jeg egentlig gleder meg litt til å lese, selv om jeg ikke har den blekeste anelse om hva den handler om (måtte den trenden som gjorde at alle fjerne smussomslaget på bøkene en gang i tiden aldri mer komme tilbake). Men boken er så fin å se på, også hadde det vært litt fint å ha Balzac på merittlisten liksom:)
Den trenden nådde heldigvis ikke mitt hjem, men ser den har rammet en del hjem hvor interiør er viktigere enn funksjonalitet. Ikke at jeg ikke er opptatt av interiør, men lar det ikke ta overhånd, liksom,hehe. Bokhyllene kan være fine, men bøkene som står i må ha et system jeg forstår.
Jeg har forresten pga riving av noe vegger og en del oppussing, funnet en stor vegg jeg skal dekke med bokhyller og får derfor god plass til alle de bøkene som ligger strødd omkring:) En gledens dag.
Men tilbake til start; smussomslag er fine greier, veldig nyttige og ofte ganske fine.
Du skriver at du pusser opp og har funnet den perfekte(?) bokveggen. Da må jeg si at den gang jeg var på utkikk etter leilighet var det veldig viktig for meg at bokhyllene fikk plass der, og med mulighet for få inn flere hyller. Kunne vel egentlig tenke meg et eget bibliotek, selv om noen mener det allerede er det her. Noe som kan diskuteres. Smak og behag.Lykke til med bokveggen;-))
Jeg bor i et eldre hus. Da jeg flyttet inn tenkte jeg ikke så mye på bøker. Hadde vel ikke så mange heller, fylte opp et framskap i den lille stua i underetasjen. Nå som vi har tatt over hele huset, har slått ut vegger og bygger nytt trappehus, ble det plass til bokhyller i hele trappeoppgangen. Da kan vi bruke trappehuset som bibliotek. Tror det blir fint og veldig tilgjengelig for dem som går forbi, kanskje setter de seg ned på et trinn og leser litt:)
Høres herlig ut med så stor plass til bla. bøker. Bor selv i en passe stor leil, hvor jeg heldigvis har plass til enda noen fler bøker. Men planlegger å gi vekk en del til Fretex så det ikke hoper seg opp med bøker jeg ikke liker, men som andre kanskje vil ha glede av.
Den trenden nådde dessverre mine foreldre, så hos dem finnes det knapt en eneste bok med smussomslag. Den nådde heldigvis aldri mine besteforeldre, så bøkene som her kommet derfra har smussomslag, med mindre de er så gamle at de ble trykket før smussomslagets fødsel. Det er meningen at de bøkene fra bestemor og bestefar skal hjem til meg etterhvert, må bare få litt større plass først. Og det bringer meg over til å jeg misunner deg den veggen du kan dekke med bøker. Jeg kunne også trengte en sånn...
Jeg kan jo røpe at jeg også har Milan Kundera gående i den båsen - det betyr kanskje ikke så mye mer enn at forfattere med bøker jeg ikke har klart å lese ferdig, i alle fall har dét til felles: at jeg ikke klarer å finne tonen med dem. Og så tenker jeg at de er av samme ulla. Gjør et forsøk med Balzac, du - så kanskje du kan overbevise meg om at han ikke har noe til felles med Hamsun?
Og nå minte du meg om at jeg virkelig mislikte Milan Kunderas bok "Latterens og glemselens bok"! Det var noe med hele tonen i boken, - mens Hamsun har jeg jo latt meg forføre av, selv om jeg vet jeg ikke "burde";)
I rettferdighetens navn bør jeg vel tilstå at det er maaange år siden sist jeg prøvde meg på Kunderas bøker. Men jeg syntes i grunnen at han var en lite tiltalende pratmaker, og dem hadde jeg ikke så mye til overs for. Så jeg la ham for hat og har siden aldri gitt ham en fair tjangs... ;-P Det skal tilføyes at jeg hadde en venninne som elsket bøkene hans, så jeg konkluderte bare med at han ikke var noe for meg. Jeg burde sikkert gjøre et nytt forsøk, men problemet er at jeg i grunnen ikke har lyst. Du har det kanskje på samme måten?
Ja, jeg slet meg, litt provosert, gjennom nevnte bok, og har ingen planer om å lese mer av ham! Jeg mener å huske at jeg opplevde ham som kynisk!
Suverent, jeg har en bok av Milan Kundera på lur også... Jeg får håpe de ikke har noe mer til felles enn at du ikke liker dem da. Skal prøve meg på begge to jeg, og så kan jeg gjøre at forsøk på å overbevise deg om at de ikke har noe til felles med Hamsun etterpå.
Avventer rapport! Etter hvert. :-D