Bokelskere.no

Burke er en skikkelig tøffing, vi skal ikke være i tvil om det og Vachss passer på at vi aldri gjør det heller.
En tøffing, men en tøffing med et hjerte av gull.
Eller noe sånt.

Både forfatteren og hovedpersonen har lite sans for barnemishandlere og det er det disse historier stort sett dreier seg om. Ikke bare Strega, men ALLE bøker i denne serie. Alvorlige saker som blir beskrevet på en tøff og lite sentimental måte.

Det er lite spenning her, det er er veien til rettferdigheten som beskrives. Og inn i mellom skal små delhistorier få oss til å skjønne at Burke er skikkelig tøff.

Jeg tror ikke jeg skal lese hele serien på nytt.
Det holder med denne ene.

Vachss er god til det han er god på, men det øvrige er nok litt fraværende.

Men det er jo forfriskende å lese bøker hvor denne typen forbrytere får hva de fortjener.

Var det i denne oversettelsen oversetteren ikke helt har skjønt hva "wired" betyr (lytteutstyr) og begynner å mase om strømførende ledninger, eller var det en annen bok?

Jeg leste den på engelsk, men fant kun denne registrering her.
Å oversette de spesielle uttrykk Vachss bruker kan sikkert være vanskelig. Og så går det gjerne litt fort i svingene ved denne type pulp, eller?

Vachss brenner for saken sin og det skjønner jeg veldig godt. Jeg kunne ikke ha jobbet med slikt, og kanskje er hans forfatterskap en sikkerhetsventil?

Joda, det kan være vanskelig. Men det er jo det de får betal for, ikke sant:)

Bare fordi jeg ble litt nysgjerrig hentet jeg frem boken og sammenlignet. Boken var Flood (på norsk Kobra), ikke Strega.

På norsk:

”Har du mikrofon på deg, Mr. Bruke?” Jeg sa nei med en latter og åpnet militærjakken så han kunne se at jeg bare hadde en rød t-skjorte under den. Jeg så hånden hans komme frem bak ryggen og så strålte en Buck Rogers strålepistol mot meg. Jeg skulle til å smile da jeg merket tre små stikk bite inn i magen og brystet på meg før hjernen oppfattet ”Taser!...” Jeg kjente hvitglødende smerte rive gjennom mitt indre, og jeg lå på bakken og kroppen forsøkte å være et annet sted. Nervene skrek av smerte og bena ville ikke arbeide, men jeg visste hva jeg måtte gjøre og tvang tennene til å trekke frem lytteutstyret.

Men føre jeg klarte å gripe etter det, måtte Goldor ha klemt inn avtrekkeren på ny, og jeg kjente nok et støt og må ha skreket – noe kom ut av munnen min, og jeg lå der og så opp på Goldor.

Og jeg må tilstå at jeg ble meget forvirret da jeg leste dette for mange år siden. Hvor i allverden kom dette lytteutstyret fra, egentlig.

Så har vi den engelske:

“Are you wearing a wire, Mr. Burke?” I said no with a laugh and held open my army jacket so he could see I only had on the red T-shirt underneath. I saw his hand come from behind his back and the Buck Rogers ray gun pointed at me and I started to smile when I felt the three tiny pinpricks bite into my stomach and chest before my brain could register “Taser! . . .” I felt red-white pain tear through my gut and I was on the ground and my body was trying to be anyplace else. My nerve tips were screaming in agony and my legs wouldn’t work but I knew what I had to do and I willed my hands to pull out the wires

But before I could reach for them Goldor must have squeezed the trigger again and I felt another jolt and I must have screamed—something came out of my mouth and I lay there looking up at Goldor.

Og plutselig virker det hele mer fornuftig. Det er ikke snakk om lytteutstyr, det er snakk om kablene fra taseren... Men man kan kanskje ikke forvente at en oversetter skal skjønne slikt, selv om han får betalt for det.

Personlig ville jeg også foretrukket det om han iallefall hadde klart å oversette "hands" til "hender" og ikke "tenner". I tillegg har vil alt det andre som er feil med oversettelsen.

hehehe
veldig bra.

det var i grunn uforståelig på norsk.
jeg trodde et øyeblikk at han hadde gjemt noe i kjeften...