Bokelskere.no

Hyggelig at du synes - og siden jeg anbefalte kun bøker jeg ikke har lest selv (nåja, er i gang med DQ, da), så føler jeg meg fullstendig fri for ansvar om du ikke skulle like bøkene.... :-D

Men ellers må jeg bare tilføye at jeg ikke tror du skal dra en parallell mellom DQ og Amadis. Der Amadis er originalen, er DQ parodien. Jeg googlet meg frem til de to Amadis-versjonene etter å ha savnet bedre forståelse av hva Cervantes egentlig gjør narr av i Don Quijote, så ideelt sett er det nok lurere å teste Amadis først, og høyne sjansene for at humoren i DQ skal komme til sin rett! (Jeg har altså ikke kommet lenger enn til å finne Amadis-tekstene, så stort mer enn dette kan jeg ikke si om saken...)

Men jeg kom akkurat på at det er riddere i Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales. Den finnes jo i et utall versjoner, jeg har en sjarmerende illustrert utgave, men har lenket til en elektronisk jeg fant på nettet akkurat nå.

Jeg ser du nevner The Canterbury Tales også, og den er unektelig veldig interessant, men jeg antar at du leser den på moderne engelsk? Hvem har eventuelt stått for oversettelsen? På Amazon skriver flere at David Wrights oversettelse skal være blant de beste, og det virker dessuten som om hans oversettelse har et lettere tilgjengelig språk enn enkelte andre oversettelser, men det kan jo tenkes at du har andre erfaringer.

Min CT-utgave er oversatt til moderne engelsk av en fyr som heter Nevill Coghill - det er en illustrert utgave i litt stort format som jeg kjøpte på antikvariat for noen år siden. Jeg har lest i den dann og vann, og liker den veldig godt - men jeg har null sammenligningsgrunnlag i forhold til andre utgivelser, så jeg kan bare si at min versjon er helt uproblematisk å lese, men jeg aner ikke i hvor stor eller liten grad den er tro mot originalen. Jeg kan sitere fra vaskeseddelen:

This new edition takes the complete text of Nevill Coghill's translation and illustrates it from a wealth of medieval illuminations, manuscripts and woodcuts that have been carefully researched all over Europe and North America.

Nettopp illustrasjonene setter jeg særlig stor pris på med min bok, jeg vil anbefale deg å få tak i noe tilsvarende! Min bok er utgitt av Cresset Press i 1992, for øvrig.

Coghill er faktisk en av dem som blir sammenlignet med Wright, og han er veldig grei å forstå, men jeg liker nok Wright bedre. Jeg får se om jeg finner en illustrert utgave i hans oversettelse.

Jeg var i grunnen ikke så bevisst på "tekstkvaliteten" da jeg kjøpte mitt eksemplar - jeg bare snublet over den, tenkte at det var på tide å skaffe meg CT, og at den var veldig fin med alle illustrasjonene (jeg er litt hekta på illuminasjoner, og så utfylte akkurat disse teksten så flott). Men nå skal jeg skrive meg bak øret at om jeg snubler over en Wright-versjon, kan den også være verdt å sikre seg....

Nei, jeg tolket det ikke dithen at Amadis er originalen, men jeg føler vel at jeg beveger meg ut på litt tryggere grunn med Don Quijote, ettersom den er noe jeg har hørt om og kjenner til selv om jeg ikke har lest den. Amadis er kanskje mer aktuell om jeg virkelig dykker dypt innenfor denne typen litteratur.

For å rydde alle eventuelle misforståelser side, strammet jeg litt opp i mitt forrige innlegg: Amadis ER originalen (i alle fall en av dem) som det gjøres narr av i Don Quijote! Jeg så at jeg kanskje uttrykte meg litt uklart i sted. Jeg hadde også hørt om Don Quijote, men underveis nå når jeg leser DQ har jeg altså forstått at det er masse i den boken som går over hodet på meg, fordi jeg ikke har noe kjennskap til hva riddere egentlig drev med, og hva det stod i bøkene DQ hadde forlest seg på. Takket være de andre som leser DQ parallelt med meg her på bokelskere.no, får jeg fylt ut mange av hullene og får så mye mer ut av boken enn jeg ville fått på egen hånd. Men med din ungdoms svermeri for kong Arthur og gutta, så har du nok et mye bedre utgangspunkt enn jeg for både DQ og øvrig "ridderlitteratur"! :-)

Aha. Jeg trodde vel at siden hovedkarakteren har forlest seg på ridderromaner, var det ridderromaner generelt, ikke et spesifikt verk Cervantes gjorde narr av. Men i alle fall er jeg altså litt usikker på hvor bra eller lesverdig Amadis er, mens Don Quijote jo blant annet har blitt kåret til verdens beste bok, så der føler jeg meg relativt trygg på at jeg får noe som fremdeles er både lesverdig og relevant.

Jo, du har selvfølgelig rett i at det var sjangeren ridderromaner Cervantes gjorde narr av. Men Amadis av Gaula var - har jeg skjønt - en av de mest populære i den sjangeren, og det er vel derfor Cervantes lar don Quijote trekke frem akkurat den boken (men andre også, altså!) igjen og igjen. Han kan regne med at (datidens) lesere i alle fall har hørt om Amadis fra før. Hvor givende det er å lese Amadis i dag kan jeg som du forstår ikke si deg - ennå, i det minste. Men som kuriositet kan jeg fortelle at jeg ved googling forrige uke oppdaget at det spanske nasjonalbiblioteket hadde en diger Don Quijote-utstilling i 2005 i anledning 400-årsjubileet for førsteutgaven - og en like diger utstilling (ser det ut som, i hvert fall) om Amadís de Gaula i 2008 i anledning 500-årsjubilett for den boken. Jeg oppfatter dette som et uttrykk for at Amadis er (var) sentral litteratur, det også.

Akkurat, ja. Men da tror jeg at vi forstår hverandre, og at mine misoppfatninger er ryddet av veien.

Amadis ser meget sentral ut, ja. I omtalen på amazon står blant annet følgende:

In the long history of European prose fiction, few works have been more influential and more popular than the romance of chivalry Amadis of Gaul. [...] The first great bestseller of the age of printing, Amadis of Gaul was translated into dozens of languages and spawned sequels and imitators over the centuries.

Om den var så populær, får man jo anta at den på et eller annet vis skilte seg ut fra mengden, så da kan man vel også anta at den er av rimelig god litterær kvalitet.