Bokelskere.no

Som tittelen vel forklarer, ønsker jeg å finne gode bøker som handler om nettopp riddere, bueskyttere og den slags. Som liten elsket jeg bøker om kong Arthur, Robin Hood, Ivanhoe o.l. Nå har jeg lyst til å finne ut om slikt fremdeles fenger.

Blant bøker jeg har satt pris på, eller som jeg planlegger å lese, kan jeg nevne:

John Steinbeck - The Acts of King Arthur and His Noble Knights
Walter Scott - Ivanhoe
Kevin Crossley-Holland - The Seeing Stone, At the Crossing-Places og King of the Middle March
T. H. White - The Once and Future King
Marion Zimmer Bradley - The Mists of Avalon
Robert Louis Stevenson - The Black Arrow: A Tale of the Two Roses

Etthvert tenker jeg også at jeg skal lese ting som Sir Gawain and the Green Knight og Thomas Malorys Le Morte d'Arthur, men jeg er mest lysten på å begynne med noe litt lettere. Jeg setter stor pris på alle eventuelle tips. :)

Det finnes også en tilhørende liste: Riddere, bueskyttere og andre staute menn

Ah, en sjanger jeg elsker! Min favoritt er Robin Hood av Rosemary Sutcliff. Den er gitt ut på norsk av bokklubbens barn, men er enda bedre på engelsk og er definitivt en bok som man like gjerne kan lese som voksen. Den er forøvrig skyld i at jeg nå samler på Robin Hood bøker.

En interessant bok å ta for seg kan også være The Outlaws of Sherwood av Robin McKinley. En artig vri på Robin Hood sagaen, med en lang mer menneskelig og mindre overmenneskelig Robin.

Ellers faller vel bøkene om den Røde Pimpernell i samme kategori? Også de ville jeg forøkt å få tak i på engelsk.

Nå fikk jeg forøvrig lyst til å lese flere av dem igjen, kanskje jeg skal gi meg i kast med lista di etterhvert...

Rosemary Sutcliff var en av dem jeg leste mest av da jeg var yngre, så det kan kanskje være på tide å lese henne på originalspråket. :)

McKinley vet jeg ikke om jeg har lest noe av, så han havner nok på lista.

The Scarlet Pimpernel foregår noe senere enn det jeg egentlig ser etter, men ellers passer den nok ganske godt.

Det jeg også skulle si er at Rosemary Sutcliffe har skrevet flere bøker, blandt annet en beregnet på voksne om King Arthur (Swords at Sunset). Hennes forfatterskap anbefales i grunn i sin helhet (og alle jeg har lest ligger innenfor sjangeren du er ute etter).

Tamora Pierce har skrevet mange kjempe bra ungdomsserier om middelalderen som inneholder riddere, bueskyttere og magi:) Men ikke så mange staute menn dessverre.. "The Song of the Lioness" serien handler om en ung jente som blir slått til ridder ved å late som om hun er en gutt. "Protector of the small" serien handler også om en ung jente som går i trening til å bli ridder. Pluss mange flere serier, Jeg elsker de bøkene, veldig spennende og lettleste:)

Jeg skal se nærmere på dem. :) Etter hvert har jeg mistet mye av interessen for ungdomslitteratur, så det spørs om dette fremdeles er noe som kan fenge. Godt forslag uansett, jeg har aldri hørt om dette.

Ja, så av de andre bøkene du nevnte at de kanskje ikke ville være helt etter din smak, men de er ihvertfall veldig bra:) Jeg fikk i hvertfall mange gode tips til bøker jeg vil lese av lista di! Er også veldig glad i middelalderen:)

http://bokelskere.no/MarielleALien/boksamling/1638421/ Leser denne nå - den handler om bueskyting og sånt :))

Bernard Cornwell kommer jeg ofte over når jeg leser om historiske romaner og sånt noe. Det er sikkert en god idé å se litt nærmere på fyren. :)

Liker vanligvis ikke å anbefale bøker, men her vil jeg anbefale triologien om Arn av Jan Guillou. Første boken Veien til Jerusalem omhandler Arn, en stormannssønn som på 1200-tallet blir klostergutt og får opplæring i stridsteknikker. Vi følger han fra fødsel og får vite omstendighetene som fører til at han blir tempelridder. I bok nummer 2, Tempelridderen, følger vi han i kamp For Jerusalem. Her er det masse av riddere, bueskyttere og kamper. I tredje bok, Riket ved veiens ende, er vi tilbake i Sverige og følger utviklingen og framgangen til Arn og hans ætt. Her er det også kamper og riddere.

Hmm, av en eller annen grunn har jeg alltid vært skeptisk til Guillou. Ikke at jeg faktisk har noen grunn til å være det, så jeg får vel kanskje ta en tur på biblioteket.

Jeg vil driste meg til å anbefale Rolandsagen - et stort (referanse)verk innen den europeiske litteraturen. Her finner du teksten. Jeg trodde dette middelalderske verket om den staute ridderen Roland ikke ville fenge meg, men mine fordommer ble heldigvis gjort til skamme! Her er det mye brutalitet, i tillegg til at en som leser innser at menneskene den gang hadde like mange styrker og svakheter som i dag. Intet nytt under solen, med andre ord ;)

Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt av tanken på å lese lange ting i diktform, men nedslakting av sarasenere og brutale krigsskildringer i det hele tatt er mer eller mindre midt i blinken for meg. En nokså utfordrende anbefaling egentlig, men nå blir jeg nesten nødt til å prøve meg på Rolandsangen også.

Siden jeg ser du har John Steinbeck på listen, synes jeg at jeg kunne nevne Mark Twain og hans A Connecticut Yankee in King Arthur's Court - har tenkt i årevis å få lest den selv, for den skal være veldig morsom, men den har bare blitt stående hittil... ("Problemet" er nok mye at jeg har en ettbindsutgave av "Mark Twains samlede", og sånne samlinger er (som regel) billige, men fryktelig uhåndterlige.)

Ellers har du jo nær sagt selvfølgelig Cervantes' Don Quijote, da, som er en parodi på ridderlitteraturen - og Don Quijotes store helt og høyest elskede roman var Amadis av Gaula, som var en høyst reell romanfigur. Jeg har funnet to engelske oversettelser av denne ridderromanen, et overfladisk blikk på de to versjonene tyder på at de er oversatt uavhengig av hverandre. Her er den ene versjonen - og her er den andre jeg har funnet. Så om du virkelig vil gå til "røttene", så er nok Amadis av Gaula/Amadis of Gaul/Amadís de Gaule noe av det mest autentiske...

Den Twain-boken har jeg faktisk hørt om før, og jeg har likt det jeg tidligere har lest av ham, så den må definitivt leses. Flott at du minnet meg på denne! :)

Don Quijote er en av disse bøkene jeg føler at jeg må lese, en eller annen gang... Skal absolutt lage en mental huskelapp om at denne Amadis også kan være noe å se nærmere på om Cervantes faller i smak.

Flotte tips, dette her!

Hyggelig at du synes - og siden jeg anbefalte kun bøker jeg ikke har lest selv (nåja, er i gang med DQ, da), så føler jeg meg fullstendig fri for ansvar om du ikke skulle like bøkene.... :-D

Men ellers må jeg bare tilføye at jeg ikke tror du skal dra en parallell mellom DQ og Amadis. Der Amadis er originalen, er DQ parodien. Jeg googlet meg frem til de to Amadis-versjonene etter å ha savnet bedre forståelse av hva Cervantes egentlig gjør narr av i Don Quijote, så ideelt sett er det nok lurere å teste Amadis først, og høyne sjansene for at humoren i DQ skal komme til sin rett! (Jeg har altså ikke kommet lenger enn til å finne Amadis-tekstene, så stort mer enn dette kan jeg ikke si om saken...)

Men jeg kom akkurat på at det er riddere i Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales. Den finnes jo i et utall versjoner, jeg har en sjarmerende illustrert utgave, men har lenket til en elektronisk jeg fant på nettet akkurat nå.

Jeg ser du nevner The Canterbury Tales også, og den er unektelig veldig interessant, men jeg antar at du leser den på moderne engelsk? Hvem har eventuelt stått for oversettelsen? På Amazon skriver flere at David Wrights oversettelse skal være blant de beste, og det virker dessuten som om hans oversettelse har et lettere tilgjengelig språk enn enkelte andre oversettelser, men det kan jo tenkes at du har andre erfaringer.

Min CT-utgave er oversatt til moderne engelsk av en fyr som heter Nevill Coghill - det er en illustrert utgave i litt stort format som jeg kjøpte på antikvariat for noen år siden. Jeg har lest i den dann og vann, og liker den veldig godt - men jeg har null sammenligningsgrunnlag i forhold til andre utgivelser, så jeg kan bare si at min versjon er helt uproblematisk å lese, men jeg aner ikke i hvor stor eller liten grad den er tro mot originalen. Jeg kan sitere fra vaskeseddelen:

This new edition takes the complete text of Nevill Coghill's translation and illustrates it from a wealth of medieval illuminations, manuscripts and woodcuts that have been carefully researched all over Europe and North America.

Nettopp illustrasjonene setter jeg særlig stor pris på med min bok, jeg vil anbefale deg å få tak i noe tilsvarende! Min bok er utgitt av Cresset Press i 1992, for øvrig.

Coghill er faktisk en av dem som blir sammenlignet med Wright, og han er veldig grei å forstå, men jeg liker nok Wright bedre. Jeg får se om jeg finner en illustrert utgave i hans oversettelse.

Jeg var i grunnen ikke så bevisst på "tekstkvaliteten" da jeg kjøpte mitt eksemplar - jeg bare snublet over den, tenkte at det var på tide å skaffe meg CT, og at den var veldig fin med alle illustrasjonene (jeg er litt hekta på illuminasjoner, og så utfylte akkurat disse teksten så flott). Men nå skal jeg skrive meg bak øret at om jeg snubler over en Wright-versjon, kan den også være verdt å sikre seg....

Nei, jeg tolket det ikke dithen at Amadis er originalen, men jeg føler vel at jeg beveger meg ut på litt tryggere grunn med Don Quijote, ettersom den er noe jeg har hørt om og kjenner til selv om jeg ikke har lest den. Amadis er kanskje mer aktuell om jeg virkelig dykker dypt innenfor denne typen litteratur.

For å rydde alle eventuelle misforståelser side, strammet jeg litt opp i mitt forrige innlegg: Amadis ER originalen (i alle fall en av dem) som det gjøres narr av i Don Quijote! Jeg så at jeg kanskje uttrykte meg litt uklart i sted. Jeg hadde også hørt om Don Quijote, men underveis nå når jeg leser DQ har jeg altså forstått at det er masse i den boken som går over hodet på meg, fordi jeg ikke har noe kjennskap til hva riddere egentlig drev med, og hva det stod i bøkene DQ hadde forlest seg på. Takket være de andre som leser DQ parallelt med meg her på bokelskere.no, får jeg fylt ut mange av hullene og får så mye mer ut av boken enn jeg ville fått på egen hånd. Men med din ungdoms svermeri for kong Arthur og gutta, så har du nok et mye bedre utgangspunkt enn jeg for både DQ og øvrig "ridderlitteratur"! :-)

Aha. Jeg trodde vel at siden hovedkarakteren har forlest seg på ridderromaner, var det ridderromaner generelt, ikke et spesifikt verk Cervantes gjorde narr av. Men i alle fall er jeg altså litt usikker på hvor bra eller lesverdig Amadis er, mens Don Quijote jo blant annet har blitt kåret til verdens beste bok, så der føler jeg meg relativt trygg på at jeg får noe som fremdeles er både lesverdig og relevant.

Jo, du har selvfølgelig rett i at det var sjangeren ridderromaner Cervantes gjorde narr av. Men Amadis av Gaula var - har jeg skjønt - en av de mest populære i den sjangeren, og det er vel derfor Cervantes lar don Quijote trekke frem akkurat den boken (men andre også, altså!) igjen og igjen. Han kan regne med at (datidens) lesere i alle fall har hørt om Amadis fra før. Hvor givende det er å lese Amadis i dag kan jeg som du forstår ikke si deg - ennå, i det minste. Men som kuriositet kan jeg fortelle at jeg ved googling forrige uke oppdaget at det spanske nasjonalbiblioteket hadde en diger Don Quijote-utstilling i 2005 i anledning 400-årsjubileet for førsteutgaven - og en like diger utstilling (ser det ut som, i hvert fall) om Amadís de Gaula i 2008 i anledning 500-årsjubilett for den boken. Jeg oppfatter dette som et uttrykk for at Amadis er (var) sentral litteratur, det også.

Akkurat, ja. Men da tror jeg at vi forstår hverandre, og at mine misoppfatninger er ryddet av veien.

Amadis ser meget sentral ut, ja. I omtalen på amazon står blant annet følgende:

In the long history of European prose fiction, few works have been more influential and more popular than the romance of chivalry Amadis of Gaul. [...] The first great bestseller of the age of printing, Amadis of Gaul was translated into dozens of languages and spawned sequels and imitators over the centuries.

Om den var så populær, får man jo anta at den på et eller annet vis skilte seg ut fra mengden, så da kan man vel også anta at den er av rimelig god litterær kvalitet.

Codex Alera serien til Jim Butcher kan være i din gate, fantasy om en ung gutt som vokser opp hos onkelen, men uten å vite det er sønn av rikets konge. Tidsmessig låner Buthcer mye fra romerriket, iblandet hans sedvanlige humor kjent fra Dresden Files.

Mer om serien her: http://en.wikipedia.org/wiki/Codex_Alera

Jim Butcher er helt ukjent for meg, men jeg ser at du har gitt flere av bøkene hans gode terningkast, så da regner jeg med at denne serien kan være interessant lesestoff.

Er stor fan av Butcher, har ikke lest lenger enn første bok av Codex Alera, men har bok to og tre liggende på vent. Derimot har jeg lest alt av Dresden Files som jo har samme forfatter og han hadde skrevet mye om Chicagos eneste trollmann med egen annonse i gule sider før han gikk løs på Codex Alera, dermed bedre forfatterhåndtverk ift. de første Dresden Files:)

Da leser jeg nok første bok så fort jeg får anledning. :)

God idé, det skal jeg nok gjøre etter hvert.