Det jeg synes er interessant å lese, er utfordringene Violet, Klaus og Sunny utsettes for. Barna tildeles forskjellige personligheter og det ender aldri godt for dem. Alle tre har spesielle felt de mestrer uhyre bra. Lemony Snicket legger ikke skjul på nærheten mellom søskene Baudelaire. De hjelper hverandre under skremmende forhold, og utgjør et lag bestående av gode personer. Forfatteren trekker fram særtrekk hos Grev Olaf. Lidenskapen for øyne, tatoveringen på den ene ankelen og de sammenvokste øyebrynene. Grev Olaf er ondskapen selv i egen form. Leseren følger Grev Olafs forferdelige planer og hvilke prøvelser de tre barna må finne seg i. Baudelaire-formuen er trygt bevart, men hvor lenge varer idyllen?