Bokelskere.no

Jeg må nok innrømme at jeg ikke var like imponert som resten av landet over "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes" av Stieg Larsson. "Menn som hater kvinner" likte jeg godt, men bok nummer to og tre fenget ikke, syns jeg. Hang meg også opp i forfatterens til tider ekstreme beskrivelse av små detaljer (det er ihvertfall slik jeg husker det).

Er så enig!! "Menn som hater kvinner" var en klassisk krim, en whodunit med touch av lukket rom. Nå synes jeg "Jenta som lekte med ilden" var veldig spennende, men i en helt annen sjanger, så jeg gledet meg til bok nr tre. Det ble en skikkelig nedtur. "Luftslottet..." gjentok jo bare historien fra bok nr 2 fra forskjellige perspektiver, og handlet om hvordan noen av personene fant ut av ting som hadde skjedd i bok 2 - men som vi lesere allerede kjente til. Fryktelig langtekkelig, og så gikk forfatteren jo helt over stag med nesten overnaturlige personer... Jaja.

Viser ikke alle disse forslagene til bøker en ikke har likt - som andre liker - at vi leser med ulik bakgrunn og forutsetning. Hva vi liker og hva vi leser er jo preget av vår bakgrunn og erfaring. Det er flott at vi liker ulike ting. Handler dette ikke om at en lett føler seg litt mislykket hvis en ikke liker det som "alle" opplever som fantastisk? Det betyr ikke at en er bedre eller dårligere i sin dømmekraft. Hva som treffer deg er avhengig av tidligere erfaringer tror nå jeg.

HURRA!!

Du setter ord på noe som er veldig vesentlig i forhold til hvilke bøker vi liker. Jeg ser at jeg har en litt annen "boksmak" nå enn da jeg var 20 f eks. Jeg har hatt min "kjærlighetsperiode" (Victoria Holt o l), så ble det en lang krimperiode, mens jeg i dag leser mer "vanlig" skjønnlitteratur og faglitteratur og sper på med krim og feel good-bøke når hodet ikke orker mer "sterke" inntrykk. Så ikke bare bakgrunn og forutsetning, men også hvor man er i livet, tror jeg har betydning for vårt litteraturvalg. Men Undset sammen med andre norske "eldre" forfattere har fulgt meg hele livet.

Det er nok i stor grad hvorfor jeg pinte meg gjennom James Joyce "Ulysses" uten å få med meg annet en at mannen hadde et godt språk. Det har blitt sagt om denne boken at den er verden beste roman på engelsk. Det var derfor svært irriterende å finne lange passasjer med andre språk. Det har også blitt nevnt at dette er den mest ordrike romanen som er utgitt. Det ble litt av en nedtur når oppramsingene av personer, bygninger ol begynte. Det er jo ikke så vanskelig å skrive lange romaner på den måten. I tillegg oppgis prisene på alt de kjøper og ikke kjøper og hovedpersonen teller pengene sine uendelig mange ganger. De pornografiske detaljene var heller ikke noen glede å lese, jeg tenkte bare at ”dette trenger ikke jeg å vite”.
Det kan hende at jeg hadde fått mer ut av boken i en lesesirkel, men jeg tror innerst inne at jeg ikke er moden for ”Ulysses” i dette livet.

"Ulysses" er beryktet som en uleselig bok, så det er jo helt imponerende at du faktisk har lest den! :)