En liten kommentar til denne Norah. Jeg mener at selvgranskende og selvbeskuende ikke er en og samme sak. Å lese litteratur om selvutvikling betyr ikke at man blir en superegoist med kun tanke for eget velvære. Å kjenne seg selv på godt og vondt tror jeg er et stort pluss i forhold til omverdenen. At det er når man kjenner seg selv at en er i stand til empati og forståelse for tingene rundt seg. Og at det nettopp er når man ikke kjenner seg selv, er utrygg på seg selv, ja da har man lett for å bli selvbeskuende.
Men at man ikke trenger å lese all verdens selvutviklingsbøker for å bli kjent med seg selv, det er jeg enig i. Man kan lære av å lese annen litteratur og ikke minst ved å være interessert i verden rundt seg.
Viser 1 svar.
Ja, selvsagt har du rett i at det er viktig å kunne være selvgranskende, i den forstand at man dermed kan forstå både seg selv og andre bedre.
Mine bemerkninger om selvutvikling er et resultat av å ha diskutert med mange som ser ut til å stå fast i sin egen verden, og som ikke ser ut til å klare å se noe annet enn seg selv og sin egen (nesetipp) selvutvikling.
Sist sett
