Jeg leste også Vi som går Kjøkkenveien for 40 år siden, og enda ler jeg av henne som luktet på sellerien og sendte den videre. Og så Oline Svingen, da: Gud nåde den som ikke Oline Svingen kunne se for seg! Skulle gjerne ha lest denne igjen, som butler har jeg gått kjøkkenveien altformange ganger....!
Viser 1 svar.
Å ja, - jeg kjenner igjen begge de historiene der:-)) Morsomt å "treffe" noen som kjenner den boken så godt!
Innledningen på boken er omtrent som så: "Ærlig talt, jeg var i et elendig humør. Det er ikke ofte jeg tillater meg det, kjære man har da lært å leve livet leende." Det er en så herlig eplekjekk trettitallstone i denne boken, selvom Helga blir litt mer seriøs mot slutten;)