Noen der ute som føler at livet butter i mot noen ganger....?! Noen som har lesetips som får solen til å skinne igjen?
Viser 112 svar.
Jeg humrer hørbart når jeg leser Wodehouse - uansett hvor trasig det enn kan være med andre ting. Vanvittig engelsk humor som ikke har noen grenser for hva som kan iverksettes av ablegøyer for å nå et aldeles uforståelig resultat - jeg gir meg alltid over.
Fredrik Stabels bøker !
'Høyere enn himmelen' av Klaus Hagerup blir jeg glad av å lese :-)
Flåklypa tidende og pingledagbøkene får meg i godt humør. :-)
Jeg kom til å tenke på Kaptein Correllis mandolin, den koste jeg meg med.
Ser du har fått veldig mange svar, også ett fra meg,men har etter det lest en del bøker og av disse fikk jeg lyst til å nevne "POTENSGIVERNE" av Karin Brunk Holmqvist. Hun har også skrevet "RAPSGUBBENE," men denne er ikke fullt så god. Eller kanskje rettere å si at den er skrevet over samme lest. "PG" fikk meg virkelig til å le mange ganger. Den er bare fornøyelig lesning.
Mine tips finner dere her
Dette er virkelig britisk humor på sitt beste!
God lesing!
jeg kommer ikke paa naa om hele boeker gjoer meg glad, eller jo, francesca lia blocks 'necklace of kisses' gjorde meg glad, men jeg tror det var fordi settingen jeg leste den i var perfekt: jeg var alene hjemme (kjaeresten min var bortreist paa spillejobbreise), jeg hadde et nett roede appelsiner, kopper med te, fri og det var kjipt vaer ute og ingen ringte meg for aa faa meg med paa noe. sykt digg. da ble jeg glad ass. det er sjeldent jeg faar lest noe ut i en setting i total fred og ro.
ja, ogsaa leste jeg hamsuns 'mysterier' for ikke saa lenge siden, og den fikk meg bokstavelig til aa le hoeyt!
"Konene ved vannposten" av Knut Hamsun (gjenleses nå)
"Vett og uvett" (red. P.W. Zappfe)
"Et forargelsens hus" av Gabriel Chevallier
"Kilden" av Gabriel Scott
"Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee
"Don Quijote" av Cervantes
"Svermere" av Knut Hamsun
"En folkefiende" av Henrik Ibsen
"Benoni" og "Rosa" av Knut Hamsun
Som oftest blir jeg i godt humør når ei bok fenger, og da kan det godt være ei litt trist bok, men den fanger meg inn i historien. Aller først kom jeg til å tenke på "ASTERIX," Dette er jo ikke bøker i den forstand, men absolutt god humor. Av bøker må det bli:"KLOKKEN I MAKEDONIA" og "MIRAKLENE I SANTO FICO."
"Eat, Pray, Love" av Elizabeth Gilbert. Og hvis du har sett filmen, ikke la deg lure. Boka er MYE bedre!
saa bra, jeg hadde lyst til aa lese den, men saa saa jeg filmen og da tenkte jeg> uhm, skal jeg gidde aa lese den likevel...?
"Sagaspor" av Frans-Arne Stylegar og Bjørn Bandlien kan varmt anbefales. Mange småhistorier som får deg til å humre når historien settes i nytt lys, og viser hvordan oldtiden fremdeles er nærværende i vår tid. Her er lenke til en smakebit:
http://arkeologi.blogspot.com/2009/01/andre-tider-andre-historier.html
Alt er ikke glemt etter hundre år!
Jeg liker å lese en god chick-lit for å få meg i humør (f eks tidligste bøkene til Fiona Walker og Marian Keyes, begge har tapt seg).
"Klokken i Makedonia" av en danske (?) jeg ikke husker navnet på var en utrolig fornøyelig historie. Fikk den i gave og leste for noen år siden, og tenker innimellom på den underfundige stemningen...anbefales!
Ellers blir jeg i godt humør av diverse Arthur Arntzen-bøker jeg har funnet på mammutsalg osv, både Oluf og mer generelle "nordlending"-bøker. Han har skrevet en bok om barndomsminner sammen med Arvid Hanssen, "Småkarer under frostmåne" - blant annet med en makeløs skildring av mor hans, som virkelig må ha vært litt av ei dame!
Og så må jeg ikke glemme gode gamle Donald Duck! Hvis verden virkelig går meg i mot, er det en trøst og en oppmuntring at livet i Andeby går sin vante gang... :)
Klokken i Makedonia er skrevet av danske Knud Thomsen - jeg vet det, fordi Karin Jensen her inne har anbefalt den i ulike sammenhenger, og hun sier som deg at den er veldig fornøyelig. Jeg har oppsporet den i en bokhylle ikke altfor nær meg, men har bestemt at den skal jeg få lest!
"Wait Until Spring Bandini" av John Fante er en roman som kan hjelpe mot nedstemthet og mørke skyer.
Jeg leste om "Wait until Spring Bandini" på på amazon etter å ha lest innlegget ditt, olem. Den ser virkelig ut til å være noe, ja! Bestilte like godt "The Bandini Quartet" :-)
Jeg blir glad når jeg leser en god horrorbok. Skulle tro jeg hadde motgang hele året siden det er horrorbøker jeg leser mest. Men det er mange horrorbøker der ute og ikke alle er like bra. Så når jeg kommer over en skikkelig god en må jeg bare dra på smilebåndet(et lite djevelsk smil). For det er sjeldent jeg kommer over en god og utspekulert horrorbok. Slike bøker gjør meg kjempeglad! Jeg vet, jeg er kanskje litt småsyk;)
Alltid Mummitrollet av Tove Jansson. Beste medisin når du føler at verden går deg i mot. Samme hvilken bok, om det er knøttet, dikt fra "Den store mummiboka" eller en morsom tegneseriestripe. Da blir verden litt fin igjen.
Ja, disse bøkene elsker jeg også. Jeg har "Den store mummiboka" (som inneholder alt om mummitrollene) og leser et par siden av og til. Særlig liker jeg senere bøkene: "Trollvinter", "Det osynliga barnet", "Pappan och havet" og "Sent i november". Jeg har et spørsmal om Tove Jansson. Hvorfor skrevet hun på svensk? Som jeg husker, er hun fra Finland.
Hun var finlandssvensk, det er en minoritet i Finland som har svensk opphav og fortsatt bruker svensk som førstespråk, en arv fra dengang Finland lå under Sverige. De kan finsk også, men de bruker helst det svenske språket, det finnes egne kanaler i radio og TV som henvender seg til denne gruppen i Finland. Finnene skal kunne svensk de også, siden både finsk og svensk er offisielle språk, men de liker ikke å bruke det. Finnene forbinder det bare med den svenske overmakten fra tidligere tider. Det finnes forøvrig svensker som gjerne vil knytte den finlandssvenske kulturen til sin egen arv, hvilket jeg ikke er så begeistret for, selv om jeg ser hvordan de tenker, jeg har diskutert saken med mange svensker.
Takk for så detaljert svar.
Anything with tea. Som f.eks. The End of Mr Y eller Jonathan Strange & Mr Norrell. I do love my Mr.s
Ellers får alltid Neil Gaiman meg til å forstå at verden er magisk.
Noe til besvær av Mark Haddon
High Fidelity av Nick Hornby
Garps bok av John Irving
Dette er tre finfine bøker som kan lette på trykket.
Høres kanskje litt sært ut, men Arto Paasilinna's Kollektivt selvmord er virkelig en bok å få livsmot av. Meget velskrevet, lettlest, morsomt og meningsfullt. Lykke til med en forhåpentlig frydefull leseropplevelse.
Den er jo helt fantastisk!
Veit ikkje om desse kvalifiserer til bøker å lese når livet buttar i mot, men eg blir alltid glad av "A little love song/ En liten sang om kjærlighet" og "Stolthet og fordom", begge to les eg jamnleg.
Bøker som The Guernsey literary and potato peel society (er oversatt til norsk), og Joanne Harris' bøker som Sjokolade, Blackberry vine, blir jeg alltid glad av å lese.
For de som liker litt drøy humor, så er "UNFUN" & "Cocka Hola Company av Abu Rasool (Mathias Falbakken) utrolig morsomme.
Lutefisk på prærien av Bjørn Gabrielsen. Moon Palace av Paul Auster - Ikke rasende festlig hele veien (en del livshendelser som er beskrevet der en ganske så tøffe), men jeg ser alltid lysere på livet når jeg leser den fordi grunntonen er optimistisk nær sagt uansett hva som skjer :-)
Hvordan kan man bli glad av 1984? :-)
Den får meg til å humre og le, og føle meg mindre alene. :-)
Bøker som gjør meg glade er bøkene av Alexander McCall Smith om Damenes detektivbyrå. Etter å ha lest en sånn bok, så tenker jeg bestandig at hvorfor skal man gjøre det vanskeligere enn det er. Bonusen med disse bøkene er skildringen av Afrika (Botswana). :)
Jeg er så evig enig! Bøkene er fantastiske. Avsluttet nettopp nr 9 - "Miracle at Speedy Motors". En perle, som de foregående 8 :-)
jeg leser selvutviklingsbøker.Da får jeg et våpen og en påminnelse.Tankens kraft.....æ vil ha det godtbøker.(sammen med et glass rødvin,suuupert)God bok
våpen =kamp mot,bekjempelse av følelser enn strengt tatt ikke trenger/ønsker å ha.
Jeg blir glad av litterært gode bøker - selv om innholdet ikke nødvendigvis er muntert. For eksempel Å knuse egg, av Jim Powell. Og av vakre bøker, som Miraklene i Santo Fico.
Denne synest jeg er vanskelig... Nettopp fordi mange av bøkene som gjør meg glad gjør meg også trist. bl.a. Folket på Innhaug, Morshjerte serien av Anne Lise Boge, Julie bøkene av Anne Karin Elstad++. Det er som sagt mange!.Men vet ikke om Qups bøkene blir for barnslig, enkel og har for lite innhold. De er fylt med tegninger og visdomsord. Fine oppmuntringsbøker og noe av de fineste bøkene jeg vet om<3. De gjør meg glad:)Ellers bør du holde deg unna Kjære John av Nicholas Sparks og Forsye sagaen av John Galsworthy. Disse bøkene er ikke direkte dårlig. Men er nok til nesten å ødelegge dagen min. De er sååå hjerteskjærende vonde. Men no er det ikke sikkert at alle er enig. Smaken er så baken og derfor reagerer man kanskje ulikt på bøker:)
Kan ikke si meg enig i at Forsytesagaen av Galsworthy er særlig trist eller vond. Har lest de første syv bøkene og synes det er en strålende serie: historisk interessant, velskrevet og med et fantastisk persongalleri.
Det er på slutten at det blir så trist...
Huffda. Jeg nærmer meg jo slutten, så da er det bare å stålsette seg.
Jøss, for en fantastisk tilbakemelding, her har jeg fått utrolig mye å velge mellom. Tusen takk!
Mummitrollene, alltid. Håper på bind 4 av de originale tegneseriene i sommer.
Jeg føler at jeg nevner han ofte, men jeg får ikke nok av Gert Nygårdshaug. Hans bøker som Dverghesten og Klokkemakeren er fantastiske, merkelige og latterfulle. Jeg ville ha lest de om og om igjen på en dårlig dag!
Eg les sjeldan bøker om att, men Feel-good-bøker er kjekke å ty til når livet ikkje går heilt på skinner, som Maryan Keyes og andre "lette" underhaldningsbøker.
Samstundes så har eg eit par dikt som eg dreg fram i dei labre stundene. Nei, eg vert kanskje ikkje så "glad" av dei, men eg får i alle fall ei god kjensle, men det er kan hende vemod...
Men som andre og skriv; ei god krimbok får meg ofte i "lett" humør, paradoksalt nok:-)
Så og si alt av Terry Pratchetts Discworld får meg i godt humør og fra tid til annen gapskratter jeg eller bare sitter der med et digert glis etterhvert som f.eks. plottingen til lord Vetinari skrider frem:)
"Doppler" av Erlend Loe er ei herlig bok å ta frem i litt mørke stunder!
Og andre av Loe. Leser Volvo lastvagnar nå, den er også veldig morsom!
Helt enig :D Den er virkelig fornøyelig!
Den har jeg i hylla og gleder meg skikkelig til å lese den:)
Det er vel det som er livet, nemlig at det går litt i motbakker innimellom :)
Jeg tror ikke man kan sitte på de store lykketoppene hvis man ikke også har gått litt i dype daler.
Når jeg trenger litt støtte og trøst så bruker jeg dikt. Har ingen fast forfatter jeg plukker frem, men velger en tilfeldig diktsamling. Der finner jeg alltid noe som appellerer til meg og som passer inn i den sinnsstemningen jeg befinner meg i.
Dikt har en stor bruksverdi :)
Det er jo klart at ei bok med humoristiske innspill blir en jo glad av å lese, som f.eks Sveve over vatna av Ragnar Hovland. Jeg blir faktisk også glad av å lese en god krim, som f.eks Skumringstimen av Johan Theorin:)
"Sveve over vatna" var også den første jeg tenkte på:)
Herlig! Uten tvil ei bok å bli glad av!:)
Jeg blir alltid glad av å lese The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky. Den er omtrent så nydelig som en bok kan være.
For en tid tilbake så samla vi sammen forslag til en "humre og le" liste. Der finner du 99 bøker, og noen av dem kan sikkert lyse opp tilværelsen bittelitt. Du finner den her
Jeg blir glad av bøkene til Joanne Harris, de lette, sjarmerende og romantiske av dem, som Strandtyven, Blackberry Wine og Bittersøt sjokolade, fordi det er enkel jordnær litteratur fra steder som høres fristende ut, og litt livsvisdom også. Også blir jeg glad av shopoholiker-serien fordi den minner meg på at det finnes noen der ute som har et større ha-begjær enn jeg.
Som barn ble jeg i godt humør av Marikken-bøkene til Astrid Lindgren, jeg hadde en forkjærlighet for svunne tider allerede da.
Som barn ble jeg svært glad av å lese bøkene om Pippi - jeg satt storøyd og fortærte hver minste detalj rundt hennes rampestreker. Det er umiskjennelig noe livsbejaende over Lindgrens bøker om Pippi (og om Emil, Karlson og de andre figurene hennes..). Tenk at det gikk an å være så rampete! Tent at hun til og med var jente! Tenk at det gikk an å ha en så befriende innstilling til livet!
Etter at jeg ble voksen, er boka som har satt meg i best humør Much ado about nothing av W. Shakespeare. De heftige meningsdiskusjonene mellom Beatrice og Benedick får meg til å trekke på smilebåndet, i tillegg forteller skuespillet oss at det alltids finnes en sjelevenn der ute, uansett hvor tverr og rar du er. Dette er grunnen til at jeg har tatovert tittelen Much ado about nothing på leggen min. Tatoveringen er en slags påminnelse om at man ikke alltid trenger å ta tungsinnet over seg, at man enkelte ganger gjør problemer større enn de er… ;)
"The Importance of beeing Earnest" av Oscar Wilde, - den er utrolig morsom:-)) Og dessuten, som jeg har nevnt mange ganger før her inne: "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo. Den er litt mer jordnær enn Wilde, og er en humre-kosebok fra trettitallet som jeg har lest så mange ganger at jeg kan sitere fra den;)
Jeg har flere bøker av Sigrid Boo stående. Strengt tatt her på hytta bare Vi som går kjøkkenveien og Ellers hadde vi det festlig. Mulig det finnes flere på loftet hjemme.
Mener du dette er bøker jeg bør prioritere? Blant alle de jeg har på mine laaange lese- og ønskelister?
Vel, - ikke som "seriøs" lesing, men for en avslappende stund. Skjønt jeg tror ikke noen av hennes andre bøker på noen måte matcher "Vi som går kjøkkenveien". Jeg har lest noen av dem, og de er nok ikke like bra, - men de er fulle av en "Oslo på trettitallet-stemning" og er på den måten litt kulturhistorisk morsomme:)
Jeg deler din sans for Sigrid Boo et co. - dette er lett underholdningslitteratur som samtidig gir oss i dag et levende bilde av (et visst miljø på) 1930-tallet og deromkring. Jeg hadde lest en eller to fra før (ferielektyre fra hytte"biblioteket"), og har fått fatt i flere på loppemarked o.l. Nå har jeg syv Sigrid Boo-titler i hyllen, har lest seks av dem, og slutter meg til din vurdering: Vi som går kjøkkenveien er nok av det beste hun begikk, men de andre er sjarmerende lesning, de også. I samme gate vil jeg anbefale Barbra Ring - både barnebøkene, ungpikebøkene og voksenbøkene: dette er også bøker som er lett underholdning og samtidig interessante i et historisk perspektiv.
Av Sigrid Boo har jeg:
- Vi som går kjøkkenveien
- Ellers hadde vi det festlig
- Daglig strev i norden - den siste med herlige illustrasjoner av Gøsta Hammarlund.
Ingen av disse har jeg lest. Burde jeg gjøre det??
Ikke umulig dukker det opp flere..
Vet noen av dere noe om Sigrid Boo?
Ja, - nå er du nødt til å lese "Vi som går kjøkkenveien";) Og så er det jo dessverre en viss sjanse for at du vil synes den er helt håpløs;)
Jeg synes jo at du burde gi Sigrid Boo en sjanse, jeg da. Det er lett underholdning, ikke stor litteratur, men jeg synes den typen bøker er sjarmerende. Og Sigrid Boo var STOR i sin tid! Jeg så i en annen tråd for lenge siden at Natalie Normann her inne fremhevet at forlaget hennes fikk status på å gi ut Undset, og inntekter på å gi ut Boo. I vinter brukte jeg litt tid på å skaffe meg oversikt over Boos forfatterskap, og fant ut at de fleste bøkene hennes også ble gitt ut i Sverige - og filmatiseringen av Vi som går kjøkkenveien ble laget i én norsk og én svensk versjon, parallelt. (Jeg la ut resultatet av "forskningen" min i en (eksisterende, men knapp) wikipedia-artikkel om Sigrid Boo - kvinnelige bestselgerforfattere fortjener ikke å gå i glemmeboken!)
Du leser Boo-bøkene så raskt at om du liker én, jafser du fort i deg de andre. Som kuriositet kan jeg nevne at Fire i bilen handler om en biltur gjennom blant annet Tyskland rett etter at Hitler var kommet til makten der, ca. 1934/1935, og det var ganske interessant å lese hvordan de to norske parene på tur kommenterte datidens Tyskland. Nærmest litt overbærende lattermildt: det gjorde inntrykk for en leser av i dag å se hvor fullstendig intetanende man (selvfølgelig) var om hvor farlig Hitler-regimet skulle bli.
Hei igjen! Jeg tenkte jeg måtte sende denne lenken til deg, om Sigrid Boos bøker som tidsbilde og kilde til klær m.m. på trettitallet. Det er jo artig, - og fint at hun ikke er helt glemt! :-)
Og den kan kanskje interessere deg også, Lillevi?
Så gøy - tusen takk for lenken, Ellen!!!
Ja absolutt! Hjertelig takk, Ellen.
Herlige tegninger og artig om kvinners syferdigheter. Ferdigheter som i stor grad dessverre er gått i glemmeboken. For å mimre litt husker jeg godt da det en gang på 1980-tallet ble billigere å kjøpe barneklær i de store kleskjedene, enn å kjøpe stoff og sy dem selv. Nå er vel omsøm stort sett for de "spesielt interesserte".
PS: Interessant blogg.
Av en eller annen mystisk grunn har det gått meg hus forbi at du har svart meg! Artig at du har laget en egen liste, det er vel over dem du har? Jeg har i tillegg til "Kjøkkenveien" som jeg arvet, fått tak i "Selv i tider som disse" og "Alle tenker på seg - ". De har dessverre ikke den samme munter-friske tonen, men virker litt mer desillusjonerte.
Alt i orden - jeg mister selv oversikten i blant, og har nok dann og vann ikke sett at jeg har fått respons på mine innlegg. Sånt skjer - ingen skade skjedd! :-)
Det er i grunnen ikke noen egen liste jeg har (jeg regner med du sikter til de bøkene jeg lenket til), bare søkeresultatet da jeg søkte på "Sigrid Boo" i egne bokhyller her inne. Men ja, jeg har dem alle syv - én er "familieeie" på hytta, de andre har jeg fått tak i etter hvert. Enig i de ikke er like morsomme alle sammen; min favoritt er "Ellers hadde vi det festlig" - sannsynligvis fordi det er den jeg er vokst opp med.
Hvis du ikke har lest Barbra Ring, eller ikke annet enn Peik og Fjellmus-bøkene (som jeg elsker), så vil jeg tro du kan finne mye å glede deg over blant hennes bøker. Hun var jo også uhyre produktiv - og bøkene hennes kom i mange opplag, så hun må ha vært veldig populær, hun også. Vel fortjent, i mine øyne - høy sjarmfaktor, der også!
Og nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke hadde sett innlegget ditt! Når snakkeboblen lyser grønt, kan det ligge flere svar der, - og jeg har alltid bare sett på det øverste! Mens i facebook fortsetter det jo å lyse rødt til man har åpnet alle henvendelsene;) Jeg kan nok ha gått glipp av noen svar der!
Der sa du noe. Jeg har nok også gått glipp av noen svar pga det. Kunne kanskje kommet opp et tall over hvor mange svar en har fått. Fint for meg som er litt sløv i blant;)
Når jeg tenker etter, vet jeg jo at Barbara Ring også var en "ordentlig"(!) forfatterinne og ikke "bare" skrev barnebøker, men jeg har bare lest disse, - kjenner ikke titlene på voksenbøkene en gang! Så der er det visst noe jeg må være på jakt etter! Samt "Ellers hadde i det festlig", høres det ut som;)
Jeg skjønner at du skriver "bare" barnebøker i anførselstegn litt tongue-in-cheek, men jeg må bare ile til og si at jeg synes du godt kan jakte på barnebøkene hennes i samme slengen! Nå i voksen alder synes jeg både Peik og Fjellmus, Babben, Anne Karine Corvin og de andre historiene hennes vitner om en forfatter med masse humor og varme, og et våkent øye for barnesinnet og for de store skjevhetene i samfunnet. Sikret meg nylig Barbra Rings bok om sin oldemor Hanna Winsnes, det blir interessant å lese mer en mer dokumentarisk tekst fra hennes hånd. Her er de øvrige Ring-bøkene i bokhyllen min, forresten - men nå har jeg tenkt at jeg må prøve å få en mer fullstendig oversikt over utgivelsene hennes. (Sånn ja - der tittet nerden i meg frem igjen. ;-P ) I så fall legger jeg den på wikipedia - det er søren meg ikke for mye av stoff om tidligere tiders kvinnelige kunstnere der.
Så bra at du legger ut det du finner ut på Wikipedia! Jeg vet jo at man kan gjøre det, - men derfra til virkelig å gjøre det! Kjempebra!
Og jeg hadde ikke hørt om de andre bøkene du nevnte heller, - bare Peik og Fjellmus! Men "Fjellmus" fikk jeg tak i for en stund siden, en utgave fra 1930, med tegning av Fjellmus i en oval ramme på grønnmønstret tapet på forsiden, - akkurat maken som den vi hadde hjemme:-)
Ja - den hadde vi også! Også med den søte tegningen av Fjellmus i ovalen på forsiden, jeg lurer i grunnen på hvem illustratøren var? (Sånt legger jeg også inn på wikipedia når jeg finner opplysninger om det: illustratører blir ofte oversett, men vi fester oss jo ved gode illustrasjoner, ikke sant? Det går litt opp og ned med wikipedia-innsatsen min, men jeg synes det jeg legger inn gjør mer nytte der, enn på private huskelapper hos meg. Og sant å si så er feministen i meg også litt fremme i dette: jeg forsøker å gjøre en bitteliten innsats for at ikke kvinner som har spilt en rolle i det offentlige rom, skal gå helt i glemmeboken. Siden det ellers er mest menn som legger inn stoff på wikipedia, har det lett for å bli litt emnemessig skjevfordeling, man skriver jo helst om det man interesserer seg for selv.)
Tegningene er av S. Segelcke i denne utgaven fra 1930, på Aschehoug, og det er noen tegninger inne i boken også, ikke bare på "coveret". Dette er første bind i en samleutgave i syv bind som kalles "Peik- og Fjellmusbøkene og andre fortellinger for de unge". Det inneholder "Fjellmus og andre fortellinger", og de andre fortellingene er samlet under overskriften "Tvillingene og andre barn". (Dette ble veldig omstendelig, men det var ganske forvirrende med veldig mange forskjellige betegnelser på boken;))
Og jeg er igjen kjempeimponert over din wikipedia-innsats! Jeg tror jeg alltid regner med at dette er det noen som vet mye mer om enn meg, så de får skrive om det! Og det gjør jo du nå;)
Du - for min del begynner wikipedia-skrivingen veldig ofte med at jeg er nysgjerrig på noe, og begynner å grave, med andre ord at jeg ikke vet noe særlig om emnet på forhånd. Så jeg lærer mens jeg skriver. Det er derfor jeg gidder å bruke tiden på slikt - jeg har lært masse ved å begynne å nøste opp informasjon slik at jeg kan sette det inn i en (nyopprettet eller eksisterende) artikkel. Så det er ingen grunn til at ikke du skulle gjøre det samme - men det er nok en fordel å være litt nerdete, vil jeg tro. Jeg har alltid likt å komme til bunns i ting - uten å brekke nakken. (Med andre ord så kommer jeg sjelden helt til bunns, men litt dypere, i det minste.)
S. Segelcke - se dét var et nytt navn for meg, interessant, jeg måtte bare google. Skal tro det dreier seg om Severin Segelcke, som jeg fant i Store Norske Leksikon, blant annet? Ser sannsynlig ut, men litt for tidlig å fastslå at det var han som illustrerte Barbra Rings Fjeldmus. Jeg blir så nysgjerrig av sånt! ;-)
Hm - jeg har ikke hørt navnet Sigrid Boo engang, jeg... Hull som må tettes igjen?
Tja - hvis du har en nostalgiker boende i deg, så kanskje? :-)
For min del leser jeg "sånne" bøker av flere årsaker: sjarmen, som nevnt, og at jeg synes det er interessant som tidsbilder. Det gir en ekstra dimensjon til *tungvektere som utspiller seg (eller ble skrevet i) samme epoke, og en bedre forståelse for hvordan man levde og tenkte "den gang da". Men aller viktigst: jeg koser meg med Sigrid Boo, Barbra Ring, Lilleba Bryn Herlofsen (redigert: damen het Lilleba HERLOFSEN BAUER!) - ja, det var de jeg kom på i farten.
Nevner i samme slengen Evi Bøgenæs og finner i farten:
Adjø - lille spurv
Over bekken etter vann
Når høstmørket senker seg, skal jeg rydde i bøkene mine - i hyller over hele huset, på loftet og på hytta - og finne ut hva jeg egentlig har av skjulte perler :-) Leste og uleste. Følg med - det kan bli lister av slikt!
Gleder meg til resultatene av perledykkingen din, Lillevi! :-D
Nå når jeg har "outet" meg selv ang. wikipedia, så kan jeg jo fortelle deg at foranlediget av at Ellen Martol og jeg kom inn på Evi Bøgenæs i en annen tråd forleden (var det ikke slik det var, Ellen?), så satte jeg meg ned og googlet opp en bibliografi over Bøgenæs-utgivelser. Jeg fant 71 av i alt 72 utgivelser! Ikke hadde jeg aningen om at hun var så produktiv - det var forresten Store Norske Leksikon som opplyste meg om at totalen skulle være 72. Må si det ergrer meg at jeg ikke fant den siste... ;-)
Må bare fortelle at jeg kom over førsteutgaven av to bøker av Evi Bøgenæs i dag: "Prinsesse solskinn" (1932?) og "Flirt for alvor" (1933). Og jeg kunne ikke dy meg, men kjøpte dem naturligvis;-))
Gratulerer! - morsomt om du kommenterer dem når du har lest dem, også. Vi nostalgikere hører jo gjerne stemningsrapporter fra likesinnede... :-)
Ja, nå har jeg lest både "Prinsesse Solskinn" (Evi Bøgenæs' andre bok, fra 1929, hun var 23 da hun skrev den!) og "Flirt for alvor" fra 1933, - og Evi Bøgenæs er seg selv lik;) Her er kvinnelige hovedpersoner fra lykkelige hjem som sprer lys og glede, og de forelsker seg naturligvis i litt mer "vanskelige" unge menn, som likevel er gode på bunnen. Men før de får hverandre må de gjennom noen omganger med misforståelser og oppklaringer. [Hvor mange ulykkelige ekteskap har hun - og andre - egentlig på samvittigheten med disse "gode på bunnen"- og "misforståelse"-idéene? ;)]
Det som gjør disse bøkene litt spesielt artige (for oss Oslo-folk), er at de foregår i Oslo, ikke på et oppdiktet lite sted. Her møtes de på Egertorget, går på Bristol og gjennom Slottsparken, går tur til Frognerseteren og er på hyttetur i Nordmarka, - og tilhører et miljø hvor nettopp dette er naturlig. Og det er jo morsomt, da:-))
:-D! Det virker som det er et konstant "behov" i befolkningen for romantiske, lettbente ungpike-bøker... Går det an å si at Evi Bøgenæs, Sigrid Boo et co. skrev datidens "chick-lit", tro? For øvrig synes også jeg at det er ekstra morsomt når disse bøkene gir glimt av steder som "Buen" (Regnbuen, øyensynlig et kjempehipt utested på 1930-tallet, innbiller meg å ha lest at det lå omtrent der Saga kino ligger i dag?), "Palmehaven" (finnes fortsatt på Grand, men den gang var det et dansested, mener jeg å huske) og "Speilen" (husker ikke akkurat hvor/hva Speilen var...) For ikke å snakke om når romanfigurene er så trendy at du slenger om seg med 1930-talls-sjargong! Men det har vi visst kost oss med å "prate" om før her inne... :-D
Mitt kjennskap til finere restauranter i Oslo er svært begrenset, men jeg trodde kanskje "Speilen" var "Speilsalen" og at den ligger i Grand, - eller?
Det høres veldig plausibelt ut! Jeg på min side har ikke vært i Palmehaven en gang - og nå lurer jeg dessuten på om ikke jeg feilplasserte den: er det Bristol som har Palmehave, montro? ;-)
Jeg googlet litt, men fant nå bare Palmehaven i Trondheim, - og at baren på Bristol minner om Palmehaven der. Men jeg tror det fantes en palmehave i Oslo også, tidligere. Jeg får se om jeg finner noen bøker som behandler restauranthistorie i Oslo;)
Jeg måtte bare lete litt på nettet, jeg også - og da fant jeg det: Palmen Restaurant på Grand Hotel i Oslo, tidligere Palmehaven. Så jeg skulle vært sterkere i troen på egen hukommelse, altså - Bristol var klart en glipp. Kjekt at Grand Hotel har gitt oss noen historiske fakta som del av reklamen - vi skulle vel egentlig tatt en skål for Bøgenæs, Boo og de andre på Palmen en dag, eller hva?
Kanskje Palmen restaurant på Grand hotel i Oslo er hva du søker. Den het Palmehagen tidligere.
Jeg har (omsider) lært å bruke "se-svar-du-har-fått"-funksjonen oppe i høyre hjørne, så da så jeg ikke at du allerede hadde opplyst Ellen og meg om hvor og hva Palmehaven i Oslo egentlig var/er - og så trodde jeg at jeg hadde oppfunnet hjulet da jeg la ut lenke til Grand Hotel Restauran Palmen ovenfor akkurat nå. Supert at du hjalp oss - det fortjener sannelig også en skål på Palmen, Brit!
Ja, - da var det jo Grand likevel:-)) Takk skal du ha!
Jeg tror du har rett, Ellen, ang Speilen...
Å som jeg skulle ønske jeg hadde et hav av tid til disse gamle bøkene! Samler fortsatt til egen hylle og liste :-)
Du har kjøpt en liten skatt, Ellen. Jeg leste alt jeg fant av Evi Bøgenæs en gang i tiden, samtlige bøker av henne de hadde på biblioteket og så fikk jeg noen i gave. Takk for at du minnet meg på de bøkene, lurer på hvor de er nå...
Klikket på Bøgenæs-linken og ser at det var hun som skrev "Lindas lykkeskilling"! Husker ikke hva den handlet om, bare at jeg likte den kjempegodt - lånte den mange ganger fra skolebiblioteket. Den hadde sånn ruglete ensfarget bibliotekperm der forsidebildet var på en side inni boka - husker at akkurat denne var en slags gammelrosa!
Så morsomt - jeg på min side hadde faktisk aldri hørt om den boken, men skolebiblioteket har jeg gode minner om. Mest fordi vi nesten aldri slapp inn der... Det var ett rom, og hadde ingen ansatt bibliotekar, så det var nok opp til den enkelte norsklærer om klassene ble tatt med dit. Min "frøken" gjennom seks år prioriterte tydeligvis ikke å fremme leseglede, har jeg skjønt i etterkant. De ytterst få gangene jeg såvidt var innom skolebiblioteket, så jeg imidlertid masse gamle, spennende bøker jeg gjerne skulle hatt kloa i...
Heldige du som tydeligvis fikk være flittig gjest på skolebiblioteket!
Vi fikk låne bøker en gang i uka - biblioteket var hyller på bakveggen i det ene klasserommet. Egentlig fikk vi bare låne tre bøker, men disse leste jeg ofte ut samme dag som jeg lånte dem, og så var det en hel uke til neste lånedag... Som en spesialordning fikk jeg låne FEM bøker. Og jeg brukte ofte hele skjønnskrifttimen (som var da vi lånte bøker) til å gå fram og tilbake foran hyllene med valgets kvaler - jeg hadde jo mine favoritter, men ville også gjerne lese noe nytt - og så var det ikke smart å ta for tynne bøker som varte kort! Resultatet var mye lesing, men dårlig håndskrift :)
Hahaha! Jeg skjønner så godt at det er irriterende å ikke finne ALLE, selv om det er totalt unyttig viten... Jeg er nok skrudd sammen på samme måte.
Ja - utgjort, ikke sant? ;-D
Og jeg blir glad av den interessen og entusiasmen bokelskere viser hverandre.
Tusen takk skal dere ha!
Jeg leste også Vi som går Kjøkkenveien for 40 år siden, og enda ler jeg av henne som luktet på sellerien og sendte den videre. Og så Oline Svingen, da: Gud nåde den som ikke Oline Svingen kunne se for seg! Skulle gjerne ha lest denne igjen, som butler har jeg gått kjøkkenveien altformange ganger....!
Å ja, - jeg kjenner igjen begge de historiene der:-)) Morsomt å "treffe" noen som kjenner den boken så godt!
Innledningen på boken er omtrent som så: "Ærlig talt, jeg var i et elendig humør. Det er ikke ofte jeg tillater meg det, kjære man har da lært å leve livet leende." Det er en så herlig eplekjekk trettitallstone i denne boken, selvom Helga blir litt mer seriøs mot slutten;)
Oscar Wilde er jo bare herlig! Han var en utrolig intelligent ordkunstner og satiriker; det er ikke uten grunn at hans bøker – og sitater - står bautafast i verdenslitteraturen. For egen regning kan jeg fortelle at det var et stort øyeblikk for meg personlig da jeg kunne la meg avbilde ved (vel, egentlig på) den fargerike kitchstatuen som er å finne i parken utenfor hans barndomshjem i Dublin ;)
Robinson Crusoe
Sist sett
