Bokelskere.no

Muligheten til å gi terningkast på bøkene gir meg lyst til å blande meg inn i denne diskusjonen. Jan Fongen har selvsagt rett når han påpeker at det vi liker ikke nødvendigvis faller sammen med det vi ser er god litteratur. Hva skal følgen bli for terningkastet? Jeg har valgt å la det følge min subjektive glede av boka, ikke min karakter til boka som kunst. Jeg synes det gir størst mulighet for individuelle variasjoner og interessante vinklinger. Samtidig liker jeg å innbille meg at jeg kan tenke noe om hvem leseren er, når jeg ser hans terningkast.

Et aspekt ved kvalitetskriteriene han nevner er at bøkene skal være nyskapende. Det er selvsagt riktig. Men forringer det kvaliteten på en gammel bok at dens måte å si ting på er blitt etterapt, at den har skapt en klisjetradisjon? Det jeg tenker er at for å bedømme kvalitet må du kjenne hele tradisjonen, men for å bedømme leserglede kan du være fullstendig ignorant. En bok som sier mye klokt om slike ting er "Romankunsten" av Milan Kundera. Og en artig liten bok kom på norsk nå i høst: "Brev til en ung forfatter" av Mario Vargas Llosa.

Et flott bidrag i "god litteratur"-diskusjonen, Bjørn. Selvsagt har du rett i at bøker som har etablert en tradisjon, enten språklig eller tematisk, kanskje er den største litteraturen. Når vi leser de gamle klassikerne, enten vi leser Ibsens uttrykk om å gjøre noe fullt og helt (ikke stykkevis og delt) eller vi leser om Sancho Panza og Don Quijote (det første romanparet, senere etterapt utallige ganger) eller vi leser Shakespeares Romeo og Julie (det første virkelige kjærlighetsparet), så kan vi selvsagt gå i fella og tenke at "dette har jeg hørt før". Lite aner vi at det faktisk er i den boka vi holder i hånda at dette ble gjort første gang. Og det vi oppfatter som klisjepreget, er det motsatte: Nyskapende!

Takk også for boktips. Romankunsten har jeg lest en gang, men den kan sikkert med fordel leses om igjen. Llosa sin bok er ny for meg. Den er lagt til ønskelista!

Mitt inntrykk er ofte at det som defineres som god kunst av kritikere og fagmiljøer heller er "korrekt" kunst som samsvarer med fagmiljøenes til enhver tid gjeldende definisjoner. Heldigvis har jeg også inntrykk av at det som defineres som god litteratur fortsatt er mer tilgjengelig for oss vanlige mennesker enn innen andre kunstformer. Men er det ikke ganske enkelt slik at det som overlever over tid, som leses igjen og igjen av flere generasjoner på ett eller annet vis må være god?

Din definisjon er god, Hakon. Og på bakgrunn av dette har vi mulighet til å bedømme litteratur og kunst som har fått noen år på baken. Det er helt klart at noen forfattere har gått i glemmeboka og andre har overlevd generasjoner. Utfordringen blir når vi skal vurdere samtidslitteraturen. Det er jo dagens forfattere vi gir nobelprisen og nordisk råds litteraturpris til. Spørsmålet blir da: Hvem er de gode forfatterne idag?

Det som defineres av forståsegpåere, gjøres nok basert på kunnskap og ikke hva som er trendy, tror jeg. Jeg har all respekt for dem som tar på seg jobben å skulle velge ut hva som er bra og hva som ikke er bra nok, basert på en faglig vurdering. Likevel tror jeg på middelveien.

For å vurdere god litteratur mener jeg vi bør se på hva det lesende folket mener, hva fagfolkene mener og hva kritikerne mener. For å gjøre dette veldig enkelt: Hvis en lærer på litteraturvitenskap sier at en bok er bra. Hvis en kritiker i Aftenposten sier det samme. Og hvis et titall av mine boklesende venner også er enige om at det er bra saker, ja da har jeg lett for å tro at det virkelig er god litteratur. Særlig hvis jeg også liker det da. :)