Syndere i sommersol overrasket meg stort da jeg leste den for noen år siden. Jeg hadde ikke sett for meg at en bok skrevet på 20-tallet skulle snakke så direkte til meg som denne. Siden har jeg vært ihuga Hoel-fan.
Viser 9 svar.
Den er jo veldig beskrivende for hvordan man handler og tenker i den aldern, og jeg følte at selv om den er skrevet på 20-tallet treffer den like godt i dag. Jeg kjente igjen motivene for de ulike personenes handling, og som en psykologisk roman er den jo helt klart interessant. Men den kan jo tidvis bli litt treg...
Inspirert av Gunnar Larsens I sommer fant jeg frem Syndere i sommersol - for tredje gang, tror jeg. To ulike bøker med klare fellestrekk. Det er noe med stilen, slentrende og lett og med et underliggende alvor. Begge bøkene er fra 20-tallet og gir interessante innblikk i hvordan kjønnsrollene endrer seg. Jeg er slått av hvor mye erotikk det er i dem, av hvordan erotikken kommer til uttrykk på underfundige og subtile måter - uten inngående og kjedelige beskrivelser av samleier. Begge forfatterne gir dessuten fine naturskildringer, bruker dem til å skape steminger og bygge opp om det psykologiske.
Hoel, og til dels Larsen, har et gnistrende godt språk, fullt av irioni, paradokser og bilder. Har skriver originalt, elegant og humoristisk. Nei, treg og kjedelig finner jeg ikke Syndere i sommersol!
Synes du? Jeg har lest den mange ganger, og selv om det er noen år siden sist, husker jeg ikke at jeg syntes den hadde trege partier. Jeg koser meg bare jeg tenker på replikkene i boken - ikke minst åpningen, hvor en uskyldig liten krabbe får sitt pass påskrevet fordi den ikke beveger seg rett fremover, og får "høre" at den "tilhører som sådann forrige generasjon"... Den slentrende, uhøytidelige tonen i hele boken går rett hjem hos meg! Nok en bok det kanskje er på tide at jeg finner frem igjen, når jeg tenker meg om....
Hmm hmm... Kanskje jeg bør ta den opp til en lesing nr. 2. Det er jo ikke alltid at små underfundigheter syns for en uerfaren leser. Det kan jo være at jeg bare trenger en tilvenning til språkbruken til Hoel. Har i hvertfall opplevd det med andre forfattere, og etter responsen på min kommentar føler jeg at det er noe jeg har "mistet" i lesinga av boka.
Gi Syndere i sommersol en sjanse til!
Dette var et sommereventyr fra 1927, og et møte med en annen tid.
Jeg vil tro de unge i Hoel-generasjonen så på boka som et befriende møte og en roman som gjør et lite opprør mot gamle autoriteter.
Noen ble selvsagt forarget over romanen selv om den ikke innholder erotiske skildringer.
Biskop Lunde sier på den tiden:
"I gamle dager syndet ungdommen i døgsmål og med ond samvittighet, nu synder den i sommersol og med glade øine"
Ja, slik kan det også sies.
Jeg likte - og liker - godt Syndere i sommersol. Hva er kjedelig med kjærlighet, troskap og sjalusi?
jeg synes bare den var kjedelig
Du har gjort mig intresserad av den här boken- den vill jag gärna läsa!
Sist sett
