Bokelskere.no

Interessant debatt!

Jeg liker det du sier om "alle kampane som har blitt kjempa" og om hvordan vi forvalter friheten. Det slo meg da jeg stod og så på 17.mai-toget i år, og gamle krigsveteraner kom forbi. Jeg var muligens veldig patriotisk i øyeblikket, men jeg tenkte "vi har det så utrolig godt, fordi disse mennene sa seg villige til å kjempe for det!"

Vi lever jo i et land hvor vi er så heldige at kvinnekampen er tatt, klassekampen unnagjort, arbeidernes rettigheter sikret, og hvor vi har levd i fred i over 60 år. Oljen har gitt oss rikdom, og internasjonalt fredsarbeid og gode idrettsprestasjoner har vært med å gi oss selvtillit som nasjon i den store verden. Vi lever i grunnen i harmoni med tilværelsen. Det som opptar oss mest er saker som barnehageplass til alle, bedre eldreomsorg, økt rusvern og bedre integrering av innvandrere. Nå er jo dette svært viktige saker for det norske samfunn, men det er kanskje ikke like spennende å skrive om?

Individsamfunnet vi lever i får oss til å skue innover, og indre konflikter opptar oss mer enn ytre. Og denne navlebeskuelsen, som det kalles så fint, er kanskje også symptomatisk når det gjelder norsk litteratur for tiden? Lite samfunnskritikk (fordi levekårene i grunnen er ganske bra), og mer individets sjelsliv og hverdagslige opplevelser? Er det rett og slett for mange hverdager i norsk litteratur for tiden? Jeg undres..

Syns denne diskusjonen som er satt igang er er utrolig bra og viktig. Stor takk. Jeg våknet i natt og ble liggende og tenke over den. Jeg er enig med deg i at mange kamper er kjempet ja - men i mål er vi ikke. Og historien kan hele tiden omtolkes. Og skal det. F.eks om disse krigsveteranene. Jeg har sittet og hørt på Sommer i P2 ikveld. Her var det bare etter tre program mye å tenke over som har med det innledende temaet her å gjøre og med vår virkelighetsforståelse. Spesielt det med Marianne Heier- Hør og bli vis. Det jeg liker med bøker og P2 er å bli opplyst/belært. Ofte er det en mangelvare i norsk litteratur. Men så er det det da at det kan glimte til av og til. At en forstår noe som en vitenskaplig tekst ikke kan få fram på samme måte - i bøker.