Jo, du har et poeng - men samtidig vet jeg ikke helt om jeg faktisk ønsker at skjønnlitterære forfattere på død og liv skal ta del i samfunnsdebatten - altså jeg mener i større grad enn andre. Det er heller motsatt, at jeg ville gjerne sett at "folk flest" (les: ikke-forfattere) leste mer, ikke minst mer skjønnlitteratur, og trakk med seg erfaringene fra et bredt utvalg litteratur (eldre og nyere, hjemlig og utenlandsk) inn i samfunnsdebatten/ut i det offentlige rom. Forfattere bør først og fremst skrive litteratur, ikke snakke/skrive kronikker.... Jeg tror i alle fall at det er det ståstedet jeg er landet på. Ikke minst med tanke på Jostein Gaarders gammeltestamentlige utblåsning mot Israel sommeren 2006, eller Kjetil Bjørnstads engasjement i Treholt-saken - det at de er skjønnlitterære forfattere, gjør dem ikke mer kvalifisert enn andre til å "synse offentlig" om politikk eller strafferett. (Bjørnson-biografiene til Hoem burde man nok se å få lest - den godeste Bjørnson var jo en frisk riks-synser, det var vel knapt det tema han ikke utbasunerte sine meninger om, på godt og vondt. Den mest kjente anekdoten i den forbindelse er vel den om telegrammet han sendte statsminister Knudsen da det skulle forhandles om løsrivelse fra svenskene i 1905: "Nu gjelder det at holde sammen!" Hvorpå Knudsen skal ha telegrafert tilbake: "Nu gjelder det at holde kæft!")
Viser 2 svar.
Ah, Bjørnson! Eg skulle ønske eg levde på den tida. Eg skulle ønske eg kunne følgje samfunnsdebatten då han var aktiv. Det må ha vore tider, det!