Bokelskere.no

Jo, du har et poeng - men samtidig vet jeg ikke helt om jeg faktisk ønsker at skjønnlitterære forfattere på død og liv skal ta del i samfunnsdebatten - altså jeg mener i større grad enn andre. Det er heller motsatt, at jeg ville gjerne sett at "folk flest" (les: ikke-forfattere) leste mer, ikke minst mer skjønnlitteratur, og trakk med seg erfaringene fra et bredt utvalg litteratur (eldre og nyere, hjemlig og utenlandsk) inn i samfunnsdebatten/ut i det offentlige rom. Forfattere bør først og fremst skrive litteratur, ikke snakke/skrive kronikker.... Jeg tror i alle fall at det er det ståstedet jeg er landet på. Ikke minst med tanke på Jostein Gaarders gammeltestamentlige utblåsning mot Israel sommeren 2006, eller Kjetil Bjørnstads engasjement i Treholt-saken - det at de er skjønnlitterære forfattere, gjør dem ikke mer kvalifisert enn andre til å "synse offentlig" om politikk eller strafferett. (Bjørnson-biografiene til Hoem burde man nok se å få lest - den godeste Bjørnson var jo en frisk riks-synser, det var vel knapt det tema han ikke utbasunerte sine meninger om, på godt og vondt. Den mest kjente anekdoten i den forbindelse er vel den om telegrammet han sendte statsminister Knudsen da det skulle forhandles om løsrivelse fra svenskene i 1905: "Nu gjelder det at holde sammen!" Hvorpå Knudsen skal ha telegrafert tilbake: "Nu gjelder det at holde kæft!")

Ah, Bjørnson! Eg skulle ønske eg levde på den tida. Eg skulle ønske eg kunne følgje samfunnsdebatten då han var aktiv. Det må ha vore tider, det!