Bokelskere.no

Lest for andre gang i 2011. Første gang på sytti-tallet.

Jeg satte denne trilogien på min "5 beste-liste" her inne i forrige uke. Det var også basert på leseopplevelsen fra 70-tallet. Litt usikker på om jeg skal ta dem fram igjen eller beholde det som et svært godt minne.

Mitt tips? Ta de fram igjen, les og nyt! Jeg er ganske sikker på at det gode minnet du har av bøkene vil bli enda bedre. Dette ble en gjenoppdaget skatt for meg!

Er faktisk litt i tvil selv også. Denne triologien sto i bokhylla hjemme da jeg var barn. Det var min mor som anbefalte meg å lese dem. Tror jeg leste hele triologien for første gang som 17 åring og husket at jeg slukte dem rått. Har lest dem senere også og fant fortsatt den samme opplevelsen av bøkene som ung voksen. Men det er også veldig mange år siden. Tror jeg velger å la dem forbli et positivt og godt minne. Men den gangen gjorde de et så stort inntrykk på meg at da jeg registrerte meg som bokelsker for ett års tid siden, ble de raskt valgt som "favoritter" Har hatt samme opplevelsen med Jacob Bulls bonderomaner som Eline Vangen og Glomsdlsbruda. De tok jeg fram igjen som godt voksen og fant ikke tilbake til den samme opplevelsen som jeg hadde som ungjente/ung voksen. Kanskje er det slik med noen romaner: " Alt til sin tid".

Etter å ha lest innleggene på denne tråden, har jeg også fått lyst til å lese denne slektsagaen på nytt igjen. Jeg husker at jeg likte den godt da jeg leste den som pur ung jente for uendelig mange år siden, antagelig på syttitallet, slik som deg. Men jeg husker ikke mye av historien, dessverre.
Det bekymrer meg litt at det nå finnes så mange slike gode, gamle bøker som jeg åpenbart trenger å lese om igjen, fordi det er så veldig lenge siden jeg leste dem...

Og hva synes du? Har den i hylla og vurderer å lese den:)

Jeg synes du skulle ta den ut av hylla med én gang og begynne lesingen :-)

Jeg savnet også trådstarters synspunkter - antar hun likte den på sytti-tallet, siden hun valgte å lese den om igjen nå, men det kan jo være at hun led seg gjennom den første gangen, og fikk et anfall av masochisme da hun bestemte seg for å lese den på nytt. ;-P

Men selv om det er en god del år siden jeg leste "Og bakom...", husker jeg den som en meget velskrevet bok med en historie som engasjerte. Dessverre husker jeg ikke så meget mer... (bortsett fra at den er første bind i en trilogi, men det visste du vel). Liv Granseth, kan du fortelle litt om boken, tror du?

Beklager mangelen på synspunkter i åpningsinnlegget. (Jeg startet en tråd uten helt å skjønne det - skulle bare ha en huskelapp til meg selv :-)). Men nå får jeg prøve å gjøre det godt igjen:

Jeg leser en hel del bøker om igjen i godt voksen alder og får ofte en helt annen oppfatning av bøkene og forfatterens formidlingsevne enn det jeg har "båret med meg" fra førsteinntrykket.

Jeg er fristet til å kalle dette en slektsaga siden det handler om en families historie gjennom flere generasjoner. Skogen og bygda er sentrale i handlingen, som ramme for livet til den rike og mektige Bjørndalfamilien. Språket i boken er ganske høytidelig og omgivelsene fremmedartede, men likevel fenger historien meg, og jeg er nå igang med "Det blåser fra Dauingfjell" og tar også med meg "Ingen vei går utenom" når jeg først er siget...

Jeg har boken (trilogien i ett bind) i hyllen og har stadig tenkt å lese den, men har ikke kommet så langt. Jeg har hørt flere som er positive til den, og jeg er absolutt litt nysgjerrig på den. Boken ble jo slaktet her i Norge da den kom ut, men ble tatt godt i mot i Tyskland. Jeg har en god venn som synes den er veldig bra, - og en venninne og hennes mann som leste høyt for hverandre fra den og holdt på å le seg ihjel fordi de syntes den var så håpløs ... Så forskjellig syn kan man altså ha, - og nå må jeg snart komme meg i gang og se hva jeg selv synes;)

Jeg har lest denne første boka nå (har ikke rukket å skrive om den enda), og jeg tilhører nok ikke en av dem som er kjempebegeistret. Språket virket oppstyltet, historien engasjerte meg ikke og jeg må nokså skuffet medgi at jeg også kjedet meg underveis. Samtidig ser jeg at boka har mange kvaliteter. Den handler om bygde-Norge på 1700-tallet, forfatteren har satt seg grundig inn i denne tidsepoken, og jeg regner med at dersom jeg leser de to neste bøkene, kan det tenkes at disse løfter denne første boka for meg. Selv om jeg personlig ikke likte måten boka/bøkene er skrevet på, betyr ikke dette at jeg mener at den er dårlig skrevet. Skrivemåten er helt 100 % gjennomført, det er nok gjort mye research på gamle ord og uttrykk - alt henger godt sammen. Jeg kommer nok til å gi denne første boka terningkast fire - som uttrykk for at den hever seg over det jevne, men ikke i toppskiktet for mitt vedkommende. ;-)

Hm, det virket ikke så veldig fristende, når man nå har en lang venteliste;) Vi får se, - takk for tilbakemeldingen:-)

Jeg synes Rosa99 gir deg en god og presis beskrivelse av «Og bakom synger skogene». Jeg har nå lest hele trilogien og synes første bind er best. Jeg er enig med Rosa i at boken har mange kvaliteter (den gir blant annet et fint tidsbilde), med jeg må også si meg enig med henne i at jeg delvis kjedet meg underveis. Og dessverre enda mer under lesingen av «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Jeg er ikke så opptatt av at det skal være mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke helt i min smak.

Så Ellen, om du fortsatt etter 11(!) år vurderer å lese Trygve Gulbranssens trilogi, vil jeg si at det finnes langt bedre historiske romaner.

Ha, ha, - morsomt å bli minnet om at jeg faktisk har skrevet noe om denne! Og ståa er den samme, - jeg har fremdeles ikke lest den! Jeg skal innrømme at jeg ble minnet om den nå på grunn av felleslesingen, men jeg tror nok jeg lar den bli liggende langt nede i "Skal lese"-bunken. Og nå er jeg faktisk akkurat i gang med en annen historisk romanserie som jeg har større tiltro til at jeg vil like: Finnskog-trilogien av Åsta Holth, - påskyndet av at jeg skal en tur til Finnskogen i sommer. Jeg har også lest bøkene til Britt Karin Larsen derfra med veldig stor glede!

Det var Lesesirkelen som inspirerte meg til Gulbranssen (selv om jeg ikke er med lenger), og så måtte jeg kikke litt rundt hva folk har skrevet om disse bøkene. Skal si oppfatningene spriker.

Britt Karin Larsen er jeg også svært glad i, og Åsta Holth frister. Jeg skal forresten i gang med historisk roman fra Tjøme, Før himmelen roper deg hjem. Jeg holder til på de kanter og fant den i en Gi bort-hylle. Gleder meg til den.

God tur til Finnskogen og håper du får med deg det lokale spelet; «Spelet om innvandrerne»!

En liten morsomhet jeg er nødt til å nevne i denne sammenheng! Trygve Gulbrandsen og jeg har felles forfedre og - mødre! Min tipp-tipp-tippoldemor var søster av en av hans formødre! Men dette var ikke blant dem på Finnskogen 😉

Morsomt! Norge er et lite land. Eller rettere; vi er en liten befolkning.
Håper du finner spor etter dem på Finnskogen.

Nei, dessverre, men vi skal innom flere steder på en to-dagers tur med Seniorklubben. Livet på Finnskogen er jo fascinerende og ble enda mer interessant etter at jeg oppdaget at jeg faktisk har forfedre derfra.

Jeg har lest triologien tre ganger med mange års mellomrom, og den er så absolutt blant mine favoritter. Tror nok den var med på å føre meg inn i voksenbøkenes verden da jeg var helt ung. Det er noe om liv og død og menneskers måte å takle dette på i den tiden. Det grep i hvertfall meg.

I følge wikipedia blei bøkene IKKE dårlig mottatt da de kom: "Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass i verdensstatistikken over høyest antall solgte bøker, og med de amerikanske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen."

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gulbranssen

Hvis du hadde lest i Store norske i steden for Wikipedia, ville du sett at det står at en og annen kritiker valgte å innta en negativ holdning. Og når dette var toneangivende kritikere i det kulturradikale miljøet, var det fort dette som ble heftende ved bøkene. Men det var jo fint å lese at mange seriøse anmeldere også ga den god kritikk!

Bøkene er utgitt i de harde 30-åra, og fikk et utrolig stort publikum i utlandet (20 millioner solgte bøker!), men negativ respons her hjemme. Vi opplever jo ting veldig individuelt, så lattersalver kan være like troverdige som anbefalinger:-)

Jeg liker best å gjøre meg opp mine egne meninger, og var veldig nysgjerrig på å gjenoppleve denne norske forfatteren jeg kjente så lite til. Leste bøkene i 17-års-alder, og har siden latt de ligge brakk.

Nå har jeg tatt steget inn i de mørke skogene til Trygve Gulbranssen igjen, og selv om både språket og omgivelsene er fremmede for meg, så vil jeg påstå at den mannen KAN skrive! Håper du får en god opplevelse :-D

Takk så langt:) Ja, fant alle i hylla til mamma.

Jeg leste denne trilogien for mange år siden, og fant den svært underholdende om enn noe forstemmende. Men så vokste jeg selv opp på en gård på Vestlandet, og kjente meg kanskje mer hjemme i miljøet. Skal sannelig lese disse bøkene en gang til når jeg kommer meg til deg....