Bokelskere.no

Man hører jo stadig at nordmenn som vender hjem etter å ha bodd utenlands en stund slås over banaliteten i avisoverskriftene som møter dem i Norge. Det er vel ikke unaturlig at samme tendens også gjenfinnes i litteraturen vår.

Det er helt sant. Jeg har hatt flere lange opphold i land som Mexico, Cuba og Nicaragua, og å lese norske nettaviser (spesielt) når man er der, er rett og slett flaut. Og når man kommer hjem og går i butikken og ser at forsidene til landets to største aviser faktisk ikke har en eneste nyhetssak på forsiden, så blir man flau igjen.

Det virker som om avisene hele tiden må konstruere saker ved å sette pekefingeren på noe som burde vært bedre i det norske samfunn, for så å få kommentar fra opposisjonen, for så å få en motkommentar fra regjeringen, og dermed er diskusjonen i gang, og de har noe å skrive om i mange dager. Man kan jo bli ganske sprø av å lese hjemlige saker som er blåst fullstendig ut av proposjon, når man leiter etter de faktiske nyhetssakene (som er i klart mindretall!).

Etter å ha vært hjemme en stund, derimot, faller man tilbake i sitt vante mønster, og man legger ikke like godt merke til at hele VG er full av trivielle saker som Skal vi danse og Farmen. Og det er vel mest dette som gjør meg bekymret, hvor lett det er å venne seg til å bli bombandert med sladder og kjendisstoff, presentert som nyheter.

Så for å svare på hovedinnlegget her, så kan man jo si at: JA, vi har det alt for godt i Norge. Og JA, litteraturen preges av det. Det som opptar en, skriver en om.