Bokelskere.no

Det at forfattere ”har det i seg” tror jeg egentlig er en myte.

Skriving er hardt arbeid. Veldig hardt arbeid. Og det er ensomt arbeid, for det er ikke sånn at du møter opp på jobben og setter deg ned sammen med andre forfattere, før dere tar en felles lunchpause og snakker om verden, nyhetene og hvordan det går med det seneste prosjektet.

Joda, selvfølgelig er det noen der ute som har noe de bare MÅ skrive. En historie som er så fantastisk at den bare må fortelles. En historie som nesten forteller seg selv.

Spørsmålet er bare, blir den historien best om den får fortelle seg selv, eller blir den enda bedre om forfatteren vet litt om hvilke grep som er vanlige, mulige og fornuftige?

En flott ting med å leve nå er at det er veldig lett å få vist frem hva man skriver. Man kan lage en webside, man kan skrive en blogg, ja man kan til og med gi ut det man skriver selv, uten å bry seg om å kontakte et ”profesjonelt forlag”. Dette er bra.

Om man ser bort fra at det da blir veldig mye der ute. Det er veldig mye skrevet som ikke er verdt den megabit’en de er lagret på. Det pøses ut fra alle kanter.

”Alle” blogger. Og mange av disse ”alle” tror de er store forfattere, eller i alle fall at de kommer til å BLI store forfattere om de bare blogger hardt nok.

Enkelte forlag tjener store penger på at ”forfattere” gir ut sine egne bøker. ”Hvis du betaler oss 5.000 kroner så kan alle få kjøpe boken din til omtrent det dobbelte av hva en vanlig bok koster i bokhandelen”. Og helt ærlig: Hvis du skriver for familien, så er det en glimrende måte å få et kvalitetsprodukt på. Boken ser bra ut, og alle kommer til å være stolte av forfatteren. Men hvis du vil være FORFATTER, så har jeg liten tro på konseptet.

Det ER en grunn til at forlagene betaler penger til forfatterne for de bøkene de skriver. Forlagene forventer å tjene penger, og vil at forfatteren skal fortsette å sende ut bøker gjennom akkurat DERES forlag. Av og til gjør forlagene feil. Men hvorfor skulle forlaget gjøre feil når det gjelder akkurat DIN bok? Hvorfor skulle konsulentene bomme på hva som faktisk er salgbart akkurat da de leste DIN bok? Jada, det ER mange bøker der ute, og det er ikke HELT utenkelig at en GOD bok blir ofret fordi det er ”mange nok” gode bøker der ute. Men at det skulle skje med akkurat DIN bok, sånn at du gjør verden en tjeneste ved å utgi boken selv (og betale alle kostnadene ved dette)… ER det virkelig så sannsynlig?

Jeg HAR lest selvpubliserte bøker (bøker hvor forfatteren ikke bare tenker på familien), og jeg er ikke imponert. Bøkene inneholder normalt språklige feil, dramaturgiske svakheter og fremstår som hastverksarbeid. Mange av disse bøkene har vært refusert av forlagene, og forfatteren kan ikke forstå hvorfor. En eller annen hjemmeside forteller ofte at ”jeg bestemte meg derfor for å gi ut boken selv”. Og som sagt, all ære til forfatteren som er så ivrig etter å få ut boken sin. Men det hadde kanskje vært bedre å finne ut HVORFOR forlagene ikke var fornøyd med boken først, og rette på det? Heller enn å dytte et uferdig produkt ut på markedet og regne seg som ”flink”? Er det egentlig helt urimelig å anta at de norske forlagene faktisk VET hva de holder på med?

(Ok, i et senere innlegg vil jeg komme med påstanden at norske forlag IKKE vet hva de holder på med, men det er bokstavlig talt en helt annen sak. De fleste forlagene vil kunne si at ”dette er bra/interessant/en begynnelse” og følge opp med ”vi har mange nok bøker i denne genren”. ”Kvalitet” og ”godt nok til å bli utgitt” er ting de normalt fanger opp, selv om de velger å ikke utgi boken selv)

Så, det at forfatterne bare ”har det i seg” er en myte, det er veldig mange man må utkonkurrere om man vil bli utgitt som forfatter, og jo flere verktøy man har i verktøykassen sin, jo bedre rustet er man til den konkurransen. Og selvpublisering er best egnet til den nærmeste familie. Punktum. :D

Kven er det som har sagt at å skrive er 5% talent og 95% hardt arbeid? Det er eit kjent sitat, men eg hugser ikkje kven som sa det...

Thomas Edison sa at suksess er 10% inspirasjon og 90% perspirasjon...

Det var det nærmeste jeg fant

Det var kanskje det eg hugsa vagt.