Bokelskere.no

Ja, noe ny norsk litteratur er kjedelig... Forfatterne blir litt for mye flinkiser for meg, og god omtale skremmer meg faktisk vekk fra bøker jeg kanskje ville ha likt!

Hanne Ørstavik er et godt eksempel. Har lest et par av hennes bøker, og jeg ser at hun skriver originalt og godt, med det man kaller en egen stemme, og et godt språk. Tynne bøker hvor det jo skjer noe....men....jeg sitter igjen og lurer på hvorfor i all verden hun har skrevet denne boka? Den ene - har glemt tittelen - handlet om ei jente som bodde med dominerende mor, og bl a måtte stelle moras føtter (blæh). Jente møter gutt, jente blir invitert med på ferie av gutt, jente blir låst inne på rommet av mamma og må tisse i søppelbøtta. Når toget har gått, låser mamma opp. Slutt. Jeg sitter igjen med et stort - "OG SÅ DA???" Mange elsker sikkert denne boka, men for meg var den bare stusselig. Irriterte meg over alle personene...og tenkte at de kanskje var realistiske, men de var altfor kjedelige til å fylle en hel bok. En annen av hennes bøker tror jeg handlet om en familie som samlet seg til jul. Og jeg satt igjen med følelsen av at noe var kastet bort - når hun er så god til å skrive, hvorfor finner hun ikke en god historie?

Men det er jo bare min mening, da....

Eg er ikkje overbegeistra for Hanne Ørstavik. Som du seier, ho har ein stemme og eit særpreg, men det er noko med det som skjer på handlingsplan som blir litt tamt. Samtidig har eg veldig sansen for Helle Helle, sjølv om det ikkje skjer noko i hennar bøker heller, så dette er ikkje eintydig.