Bokelskere.no

(Gjentar at dette er en generalisering, det skrives selvsagt godt i Norge også, og mange har høyst reelle kamper i sine liv.)

Det kan godt hende individualisering har ført oss i den retningen du beskriver. Det jeg synes preger bøkene er likevel et problemfokus, et vemod eller en melankoli, som har noe nordisk over seg. Der de små problemene, relativt sett sammenlignet med land og folk som virkelig må kjempe, blir store. Der en gransker sitt eget indre og nærmest opptrer som sin egen psykolog. Så det hverdagslige, de små utfordringene alle må regne med å møte, blir så altoverskyggende at det styrer romankarakterenes liv.

Og det er da jeg tenker: har vi rett og slett for god tid til selvmedlidenhet? For få "virkelige" problemer å gripe fatt i?

Jeg tror desverre du har rett. I vårt land fokusert på forbruk og egoet, blir det nok bare bekymring rundt sin egen situasjon, som vi kaller problemer. Det må en vel bare være ærlig å innrømme, hvor mange av oss bekymrer seg for mat og drikke for morgendagen? Så da blir vel bøker med fokus på våre hverdagsproblemer det vi liker å lese, for det er det vi kan assosiere oss med. Så tror jeg tiden også spiller inn, vi gidder ikke bruke tiden på litteratur som krever så mye av oss. Så bra du reflekterer over livet! Det er mye i verden som ikke er rettferdig, vi har det så utrolig bra, men dog er det mange tungsindige blant oss likevel.