Tja, jeg er ikke helt enig i at "lesinga står og faller" på det premisset du nevner.
Det er også noe som kalles kunstnerisk frihet, og Ibsen har nok tatt seg en god del slike (friheter) under drama-skrivingen (jfr. for eksempel hans "bearbeiding" av historien i de historiske skuespillene).
Kanskje han får fram mer av det han vil si ved å "dikte" enn ved å skrive historisk og vitenskapelig korrekt.
Og i "Gengangere" får han i alle fall godt fram dobbeltmoralen som fantes blant samfunns-støttene og andre på den tiden. Det er vel litt bedre nå, eller ... (??)
Viser 5 svar.
Eg meinte at lesinga til Helland står og faller på det premisset. Som du seier, kan det jo hende han har tatt seg ein kunstnarisk fridom og at Alving er far til Osvald, sjølv om ikkje fru Alving er smitta. Men tanken om at ikkje Alving (og kanskje Pastor Manders) er faren står og faller på premisset om Ibsen sin kjennskap til medisin. Dersom det skal vere rimeleg grunn til å anta at "det er noe presteaktig over ham", må det også vere rimeleg grunn til å anta at Ibsen kunne såpass mykje om genene sine gangar.
Veldig einig i det med dobbeltmoral og samfunnsstøtter! Er det betre nå?
Ja, da misforsto jeg nok innlegget ditt og foretok en forhastet kortslutning. Beklager!
Om det er mindre dobbeltmoral nå enn på Ibsens tid vet jeg ikke helt. Kanskje den har forskjøvet seg fra seksualmoralen til politikk og forretningsmoral o.l.?
Eg skjønte det. Eg ser jo at eg var litt upresis også.
Eg trur kanskje helle det har forskyve seg. Sjå bare på alle miljøvernarane som køyrer bil til og frå jobb, eller reiser med fly stadig vekk?
Ja, og Norge som "Fredspris-utdeler-nasjon" og krigsdeltaker og våpenprodusent osv. osv. ...
Ja, ikkje minst!
Sist sett
