Hvis jeg sier til deg at du skal velge fem bøker, titler, noveller som forklarer hvem du er. Hvor jeg skal ut i fra de fem bøkene ha lært noe om deg som person, hvilke vil det være? Og vil de være dine favorittbøker eller vil du da velge ut fra andre kriterier?
Må tenke litt selv før jeg klarer å svare...
Viser 63 svar.
Skriver litt på sparket, så svaret kunne nok vært et annet en annen dag. Men feil er det vel ikke:
Pippi Langstrømpe. Ikke så verbalt tøff overfor voksne autoriteter som henne, men jeg likte ikke autoriteter spesielt godt. Ellers høyt og lavt og litt guttejente.
Anne Franks dagbok. Sterk fortelling som gjorde meg over gjennomsnittet interessert i 2. verdenskrig. Og kjente meg litt igjen i hennes tanker om seg selv og menneskene rundt seg.
Kristin Lavransdatter! Oppdager nye aspekt hver gang jeg leser den.
Neshov-triologien. Som bonde i byen kjenner jeg meg igjen i mye her. Har i oppveksten vært på besøk i mange "Neshov-gårder" langt ute på den trønderske landsbygda.
Hjulskift av Vigdis Hjorth. Kommenterer ikke den ;)
Tja, vanskelig å huske alle de bøkene som har betydd noe, men sånn rent spontant - uten tvil "Shantaram" (Gregory David Roberts), "Hellig Grunn" (Morten A. Strøksnes), "Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten" (Kjell Askildsen), "Jeg har sett verden begynne" + oppfølgeren (Carsten Jensen), "Det er aldri for sent å gi opp" (Nils-Fredrik Nielsen). Helt klart blant mine mange favorittbøker - kanskje også først på listen... (men såååå mange flere....)
Disse bøkene har dypsindig humor, de tar deg med på reiser i ukjent farvann, de får deg til å gapskratte, filosofere og glede deg over livet!
Godt spørsmål. Hm. Albertebøkene av Cora Sandel, Jane Eyre av Charlotte Bronte, Mio min Mio av Astrid Lindgren, Shikastaserien av Doris Lessing og (puh)The Stand av Stephen King. Bøker som har gjort inntrykk på meg på forskjellige tidspunkt i livet, og som jeg fortsatt leser om igjen med stor glede.
"Prozac nation" av Elizabeth Wurtzel "Meg eier ingen" av Åsa Linderbom Damenes detektivbyrå av Alexander McCall Smith "Innhaugfolket" av Anne Karin Elstad Triologien om Tora av Herbjørg Wassmo
Det er ikke samme lista som jeg skrev over mine favorittbøker, og jeg vil ikke si at disse bøkene forklarer hvem jeg er, men disse bøkene bøkene gjorde inntrykk på meg, og jeg opplevde å få en større forståelse etter å ha lest disse bøkene. Jeg følte jeg "utvidet min horisont", og at jeg ble enda mer reflektert. Det er mange bøker som har gjort inntrykk på meg,og som jeg føler er til ettertanke, men det var disse titlene jeg kom på nå.
- Himmelske samtaler av Neale Donald Walsch (alle tre)
- Mormor og de åtte ungene av Anne C. Vestly
- Kvinne går til lege av Kluun
Dette er nok ikke bøker som direkte beskriver meg på noen måte, men som har hatt sterk innflytelse på meg, og har forandret noe i meg.
Jeg kaster meg ut i det, etter først å ha tenkt at jeg ikke ville, - men jeg begrunner ikke valgene;)
-
Kristin Lavransdatter, av Sigrid Undset
-
Små forandringer, av Marge Piercy
-
Mumitrollbøkene, av Tove Jansson
- Besettelse, av A.S. Byatt
- Lotus, dikt av Tove Lie
He, he, tør du, tør jeg...
- Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset
- Tatt av vinden av Margareth Michell (den selvopptatte og egenrådige Scarlett O'Hara)
- Rebecca av Daphne du Maurier (den sjenerte, klomsete og navnløse jeg-personen)
- Mumibøkene av Tove Jansson
- Karin Boyes dikt (spesielt Ja visst gjør det vondt när knoppar brister..)
En sammensatt person - som de fleste av oss..
Gjenspeiles den jeg er i hva jeg leser? I så fall må lesingen være delvis narsissistisk. Jeg tror og håper at jeg leser for å utvide horisonten, ikke grave meg dypere ned. Men alle kan vel leses som åpne bøker bare noen kjenner en godt nok, og nå kommer selvbevisstheten til sin rett. Fem titler som jeg gjenkjenner meg i var i hvert fall ganske lett (og kronologisk lest):
Beatles av Lars Saabye Christensen - Vet ikke om jeg er Kim, eller om Kim er meg - om tilfeldighetene fikk våre liv til å krysses/analogiseres, eller om det var underbevisstheten? Leste den første gang da jeg var tolv, og syv ganger til før jeg kunne handle øl på butikken. Våre liv reflekteres i hverandre.
Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig av Kim Hiorthøy - Gjorde siste året på videregående til en humoristisk og bisarr avslutning på allmenndannelsen - én dose realistisk galskap.
Kykelipi av Jan Erik Vold - Må man kalle en spade for en spade? Eller som Saabye skriver i Bly (parafrase): Kan ikke en mann sitte på en stein?
Sult av Knut Hamsun - Denne ble lest på smalbudsjett og i arbeidsløshet. Å leve gjennom hovedpersonen kan øke forståelsen, dog ikke nødvendigvis anbefalt.
Markens grøde av Knut Hamsun - Flere år eldre kommer teknokratiskepsisen Hamsun til gode. En vakker, romantisert drøm som synes flottere ut fra byen enn fra landet. Slik skulle livet ha vært - kanskje litt for enkelt, og forholdsvis bekymringsløst, men drømmende og idealistisk.
Det ble et litt teit utsagn det der. Det er selvfølgelig en dialektikk i epistemologien bak det hele. En horisontsøkende utforsking vil alltid være innadvendt med mindre man er fullstendig ureflekterende, hvilket få er - spesielt hvis man leser (noe).
En utferdstrang vil ikke eksistere om man ikke kjenner sine røtter, og en reise er ikke en reise før man er tilbake til start. En lærer først i retrospekt.
Godt påpekt! :)
Denne synest jeg er vanskelig. Det finnes bøker som jeg kjenner meg igjen i. Det vil si at det er gjennkjennbart med enten meg selv eller livet. Da mener jeg deler av meg og livet mitt. Så finnes det bøker som har forandret meg som person. Denne listen vil være en blanding mellom disse to elementene
Bibelen Gill Edwards:Forelsket i livet Audhild Karlsen:Fra Healing til Helhet Louise L. Hay sine bøker Jostein Gaarder: Appelsinpiken Anne Karin Elstad: Folket på Innhaug Anne Lise Boge: Morshjerte serien Anne B. Ragde: Trilogien om Neshov søskene
Jeg trodde denne oppgaven skulle være vanskelig. Men det gikk svinnende fort og det ble visst mer enn fem bøker.
Å gi et sannferdig svar på hvem jeg er ut i fra det jeg har lest/leser forekommer meg å være vrient. Men her er en liste på fem bøker som gjorde sterkt inntrykk og som kanskje bidro til økt selvinnsikt og iakttakelsesevne.
- "Line" Axel Jensen
- "Hucleberry Finn" Mark Twain
- "Big Two-Hearted River (novelle) Ernest Hemingway
- "Mardons Natt" (novelle) Kjell Askildsen
- "Hvite Niggere" Ingvar Ambjørnsen
Denne har jeg tenkt lenge på nå, synes det er vanskelig. Men jeg vil nok velge bøker som viser mine interesser, for mine interesser sier mye om meg som en person.
- The allergen-free bakers handbook
- Bhagavad-gita
- Bibelen
- Auschwitz
- Lilllills nye julebroderier
Tror endelig jeg er klar for å svare selv. Trekker ut en blanding av bøker som har betydd noe for meg og som har personer jeg kan identifisere meg med.
Trollbundet. Kommer ikke utenom Isfolket. Første møtet med den erotiske og den overnaturlige verden.
Hestenes dal. Andre bok om Ayla gir et imponerende bilde av en kvinne som aldri gir seg, selv om hun møter mye motstand. Og hvordan hun endelig møter kjærligheten.Kan jo ikke nekte for at det er en del erotikk i denne heller.
Ringenes Herre er den ultimate fantasy verden fri fra A4 livet, kollektivfelt og hverdagslig pjatt. Deilig å forsvinne inn i en verden hvor alle valg føles viktige og en liten krabat kan forandre verden.
Margfolket. Dette møte med mennesker på godt og vondt tok virkelig tak i meg. En fantastisk fortelling om hvor mye vondt en kan gjøre seg selv og dem rundt en uten å vite det.
Men også at man kan gjøre bot og jobbe med seg selv.
Xenocide. Nok en bok om mennesker, denne gangen fokusert på hva vi skal ofre for menneskejeten. Hele historien om Ender har et spennende og utleverende syn på mennesker og hva som finnes i menneskers natur. (Det er tydelig at dette interesserer meg en del.)
Så hva sier dette om meg? Hmmm. Det er vel i grunnen så skummelt så jeg ikke skal prøve å kommentere det en gang. Men dette var de bøkene som lyste til meg fra bokhylla og hadde noe de ville si i denne sammenhengen. (Som forbanner seg selv for å legge begrensning på 5 bøker, er et bar bøker fra barndommen jeg gjerne skulle ha fått inn. Men kanskje noen andre spørr om det senere :)
Morsom og interessant tråd, så jeg prøver å holde liv i den slik at flere kan få "utlevere" seg bittelitt.
For noen uker siden så jeg Torbjøn Egners lesebøker på siden her, og tenkte: JA!!!DEN HUSKER JEG. Spesielt den første boken grep meg, og jeg tenkte at: dette er den boken som gjorde at jeg ble en bokelsker. Og da vi fikk begynne å bruke skolens bibliotek fikk jeg min godtebutikk. "ONKEL TOMS HYTTE" var med og åpnet øynene mine for at verden ikke er like god for alle. Og at jeg ikke må tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer meg selv.
Gjennom hele livet har jeg hatt Bibelen som min aller viktigste bok. Det er en bok som kan leses på så mange måter, og jeg har min. Jeg syns det er vanskelig å finne de to bøkene som i voksen alder har betydd mye for meg, men Viktor Hugos "DE ELENDIGE" får meg til å tenke at det alltid er mulg å starte om på nytt, uansett hvordan livet er/har vært.
Som elsker av historie har de historiske romanene fått en stor plass i bokhyllene mine,sammen med bøker fra 2. verdenskrig. Vil ikke velge ut en spesiell bok her for jeg syns alle er like viktige for meg. Og det jeg tar med meg fra disse bøkene er: vi må ikke glemme! Der er et ordtak som sier noe sånt som: den generasjonen som glemmer fortiden, må leve den om igjen.
Dette ble ikke fem bøker, men mine viktigste.
Som liten var jeg nok litt som Lotta i Bråkmakergata, av Astrid Lingren. Minstebarn og gjorde mye på egenhånd fordi aldersforskjellen mellom meg og broren min var så stor.
Så vokste jeg litt og ble en form for Pippi (Astrid Lingren), i og med at jeg tok de svakes parti, støttet og beskyttet, samtidig som jeg var litt i opprør til de voksenes normer og regler.
I ungdomsårene kan jeg muligens identifisere meg med gutta i Beatles (Lars Saabye Christensen), selv om jeg var litt for ung til bry meg om bandet. Det var mye spennende som skjedde og jeg har aldri vært en outsider, mer en av gjengen.
Som ung voksen har jeg ofte følt meg som Bridget Jones, selv om jeg ikke har vært noen ivrig dagbokskriver;)
Etter etablering og to barn kjenner jeg meg igjen i Camilla Läckbergs Erica i krimbøkene om Tanumshede politistasjon i Kungsbacka. (Edit: Selv om egenrådigheten og staheten til Lotta stadig henger litt igjen, som noen kanskje har fått med seg,hehe)
Det er bevisst at jeg ikke begrunner mine valg grundigere. Blir det for personlig kan detlett bli pinlig. Dere får tenke selv;)
Jeg er bare nysgjerrig, Ann Christin. Jeg har vært personlig flere ganger på nettstedet her både i innlegg og dikt. Hva er det som gjør at noe blir pinlig eller ikke?
For meg blir det litt pinlig når noen forteller intime detaljer om seg selv på nett. Kanskje det er derfor jeg ikke leser for eks Knausgaard. Har hørt at han utbroderer sitt liv. Jeg ser at noen synes det er greit å legge ut personlige opplysninger, men jeg unngår dette hvis mulig.
Håper ikke jeg sårer deg Gretemor, eller noen andre for den saks skyld, ved å si dette. Jeg vet også at du gjerne deler, men jeg er ikke så god på å ta i mot, beklager.
Du har ingenting å beklage, og du sårer meg ikke, Ann Christin.
Det er vel bare å hoppe i det... Jeg kommer nok på andre bøker etterhvert.. * Osvald Harjo: MOSKVA KJENNER INGEN TÅRE. Denne leste jeg som ca 12 år, i 1965, mener jeg. Den gjorde utrolig inntrykk! Margaret Skjelbred: GULLDRONNING. PERLEDRONNING. Malalai Joya: KVINNE BLANDT KRIGSHERRER. Selma Lagerlöf: KEISEREN AV PORTUGALIEN. Kamila Shamsie: BRENTE SKYGGER. Anna Gavalda: SAMAN ER EIN MINDRE ALEINE. Markus Zusak: BOKTYVEN. Vel ,dette ble 2 for mange... (Kan noen hjelpe med tips til redigering. Feks beholde linleskift i det som vises?)
Prøv deg frem med tekstformatering og forhåndsvisning så får du det til etter hvert.
Takk for den. Jeg forsøkte dette, men fikk det ikke til..... Selv om jeg tror jeg har LITT data-kunnskap...
Forsøkte du å trykke to til tre ganger på mellomromstasten før du skifter linje, som også Aina nevner i en kommentar under her.
Hvis du ikke bruker noen mellomrom før du skifter linje, så blir det seende ut som i ditt innlegg, hvor hver linje fylles helt ut, uansett hvor mye du forsøker å unngå det. Det er litt uvant i begynnelsen, men blir fort en vane.
Tusen takk for gode tips. Da jeg skrev innlegget med spørsmålet på slutten, hadde jeg prøvd det du foreslo første gang, mener jeg, men det forstod jeg lite av....
Jeg skrev et innlegg seinere, som svar til Aina, tror jeg, og da tror jeg hennes - og ditt tilleggsforslag her - fungerte. Det er så flott at dere reagerer og gir hjelp.... (Jeg var jo MEEEEGET misfornøyd med utseende til det innlegget.)
Nu har jeg sjekka her også, og det fungerer visst. Så spørs der annen redigering...(Fet skrift? Punkt-markering?)
Ellers er det så vidt det blir tid til bokelskere i disse HURTIGRUTE-tider! Oppe til 4 i natt for å se mine barndoms trakter. Helt fantastisk!
Du kan gå inn å redigere/forandre/slette innlegg etter at du har posta/lagra dem, hvis det er noe du er misfornøyd med, ønsker å rette på.
Fint at du fikk det med linjeskift til etter hvert. Fet skrift og punktmarkering som du skriver, finner du i tekstformatering.
Det som er viktig å huske på er at det ikke er noe mellomrom mellom tegnene #, *, > og ordet som følger etter.
Når du klikker på forhåndvisning, så ser du om det blir sånn som du ønsker. Prøv deg frem.
Jeg kan ikke klandre deg så mye for det. Jeg sliter litt med begrensningen selv, har et par bøker fra barndommen jeg gjerne skulle hatt med men da blir det for mange. What to do???
He he ;) Heffalumpen: om det er noen jeg absolutt IKKE har medynk med akkurat når det gjelder å velge ut bare 5 bøker som beskriver deg som person, er det nettopp deg ;) Du har selv satt opp kriterier det er svært vanskelig å følge! Personlig brukte jeg ganske lang tid på å komme opp med en liste – utfordringen i seg selv er jo temmelig drøy! Gleder meg å se hva du kommer fram til, i selvransakingens navn ;)
PS: om noen skulle lure: Her var det Pippi-Anja som uttalte seg ;)
Lag to mellomrom etter det siste ordet før linjeskiftet. :)
Hei.
Fikk flere svar på mine "redigerings-problemer", veldig artig det. Ditt høres jo så enkelt ut!
Tusen takk, gjorde nettop første forsøk...?
Jeg synes dette var utrolig vanskelig, men samtidig spennende. Har tenkt litt frem og tilbake en stund nå, på hvor privat jeg kan være, og hvilke bøker som passer best med mine mest fremtredende personlighetstrekk. Etter mye om og men har jeg kommet frem til denne listen, og så får jeg bare håpe jeg ikke angrer med en gang den er publisert:
Rådyret av Magda Szabó. Erfaringene jeg gjorde i barndommen har gjort meg til den jeg er i dag, noen erfaringer er hyggeligere enn andre.
Ledsagersken av Nina Berberova. Jeg har jobbet som assistent til noen i et yrke jeg selv gjerne vil ha en gang i tiden. Forskjellen på meg og hovedpersonen i boken er at jeg aldri ble sjalu og gal.
Den röda soffan av Michèle Lesbre. Jeg innrømmer at det har hendt at jeg har reist ut i jakt på noe bedre når jeg ikke er fornøyd med livet, i håp om at alt skal løse seg da.
Little Women av Louisa May Alcott. I tenårene fikk jeg, akkurat som Jo, kjenne hvordan det er å ikke passe inn.
Et rom med utsikt av E. M. Forster. Hvem har ikke klart å rote det til med kjærligheten en gang eller to?
Så får vi håpe jeg ikke har vært for personlig her. Jeg kunne selvsagt bare laget en liste over bøkene, men det er jo ikke alle på listen som er så veldig kjente, så da valgte jeg denne løsningen.
Hm... Ikke alle er favorittbøkene mine, men jeg liker dem jo. Betyr det at jeg er en selvdigger? :S Hehe.
Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse
Karin Fossum - De gales hus
Johan Harstad - Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Christopher Moore - En møkkajobb
Kristopher Schau - På vegne av venner (Denne MÅTTE med, selv om det ikke er skjønnlitteratur. Punktum.)
Jeg er ikke så redd for å være personlig lenger. Kanskje skammer jeg meg mindre, og så trøster jeg meg med ordene til Kahil Gibran: "Ut av lidelse kommer de sterkeste. De største personlighetene er fulle av arr."
Jeg har valgt ut fem titler som representerer kapitler i livet mitt. Bøkenes innhold er i denne sammenheng helt underordnet.
- Vredens barn av Sara Lidman
- Uro av Finn Skårderud
- Forbannet kvinne av Ragnhild Magerøy
- På spor av ditt skjulte jeg av M. Scott Peck
- Det elskende menneske av Nina Karin Monsen
Interessant at du trekker frem Leonard Cohen. Han har vært med meg helt siden han ga ut det første albumet i 1967. Sitatet: "There´s crack, there´s a crack in everything,that´s how the light gets in." er i fra sporet Anthem. Mange av tekstene hans kan være litt "greske", men han er en klar favoritt hos meg.
Jeg skrev et dikt som svar på spørsmålet ditt, men jeg gikk tilbake og sletta det. Etter at jeg leser hva dere sier om å være for private og at utleveringen kan bli pinlig osv. så legger jeg bånd på meg.
Jeg ønsker ikke at andre skal føle seg pinlig berørt over meg.
Hva jeg føler selv er mitt ansvar, men jeg har ikke opplevd å være flau på egne vegne her inne, til tross for at jeg har vært privat/personlig ved flere anledninger. Tvert i mot så har jeg opplevd det som befriende.
Om andre har følt seg ille berørt, vet jeg ikke. Om så er tilfelle, beklager jeg.
Det var godt å høre, Tao :-)
En stjerne til dere som er så ærlige!
Tusen takk. En stjerne til deg som roser.
All ære til de som har svart. Jeg skal svare selv, jobber med listen men føler at jeg har satt fast meg selv litt også. Har tre tror jeg men hvordan skal jeg komplettere listen tro?
Vi mennesker er jo så mangt så forskjellige. Og jeg skjønner veldig godt hva Hedvig sier i sin tråd, dette ble personlig.
Det veldig spennende her er at jeg finner lister som er med og uten forfattere jeg har bekjennskap til, så hvordan skal man tolke de? Hvordan vil de tolke meg? Hmmm. Synte jaggu dette var spennende jeg :)
Tenkeboksen...
Dette var et utrolig vanskelig spørsmål! Først og fremst tror jeg at vi mennesker er såpass enkle at våre bokfavoritter er nettopp favoritter fordi vi gjenkjenner noe av oss selv i dem, eller kanskje vi gjenkjenner noe vi skulle ønske vi var… Jeg har nå gått gjennom hele boksamlingen min – puh! – og kom først, etter hard selvjustis, fram til ei liste på 15 bøker. Her inne er jeg vant til å snakke om bøker og å diskutere lesing/litteratur i generelle termer. Når jeg plutselig skal si noe om hvem jeg er som menneske, blir det hele straks mer komplisert. Hvor langt kan jeg gå i et slikt prosjekt, hvor privat kan jeg være? Etter en intens indre drakamp, der jeg har veid for og mot, står jeg igjen med denne listen:
-
Joanna Rubin Dranger Frøken Livredd og Kjærligheten. Kjærligheten er alltid vanskelig, selv for en godt voksen kvinne.
-
Gunn Imsen Elevens verden. Jeg er lærer og jobben er en stor del av livet mitt. Mye av min identitet dreier seg nettopp rundt dette å være “lærer”.
-
Astrid Lindgren Pippi Langstrømpe. Noen ganger kan jeg være utrolig tøff og munnrapp! Dette er egenskaper som kan være svært sjarmerende når man er barn, men kanskje ikke alltid like velansett, eller sjarmerende!, når man er voksen.
-
Märta Tikkanen Århundrets Kjærlighetssaga. Noen ganger byr livet på erfaringer man helst ville unngått. Og ja: luktene er noe av det man husker best…
-
Cervantes Don Quijote. Enkelte ganger blir jeg nesten ør av alt det jeg leser. Til tider leser jeg litt for mye.. Heldigvis har det ikke tippet over i galskap ennå – en gåtur eller et kafèbesøk med venner pleier å kurere det verste av galskapen. Men vindmøller kjemper jeg stadig mot.
Håper jeg ikke har vært alt for privat, men dette var det mest ærlige jeg kunne komme opp med i kveld!
Jeg lurer på hvorfor du sier: "Håper jeg ikke har vært alt for privat,"? Overfor hvem?
Personlig synes jeg det er interessant og berikende og få et glimt av hvem dere er bak navn/nick og bilde.
Jeg er enig med deg i at det kan være både interessant og givende å få vite mer om sine meddebattanter. Med en gang vi skriver et innlegg her inne, sier vi jo noe om hvem vi er, hvilke preferanser vi har, hva slags litteratur vi liker, hvilke verdier vi forfekter. Samtidig setter jeg pris på anonymiteten dette nettstedet gir oss. Synes det er deilig å kunne si min mening og argumentere for en sak, uten at det betyr noe som helst hvem jeg er ute i “den virkelige verden”. Når jeg selv kommenterer andres innlegg og/eller gir stjerner, er det på samme måte: det spiller ingen rolle hvem personene er, så lenge ordene de skriver engasjerer/provoserer/gjør inntrykk..
Enkelte ganger, og da sikter jeg ikke til innlegg her på dette nettstedet, synes jeg vi mennesker kan gi for mange opplysninger om oss selv og andre vi kjenner. Intimitetstyranniet er et kjent begrep, også innen litteraturen. Det kan rett og slett bli noe klamt over dette stadige ønsket om å utlevere seg selv og andre fullt og helt. Grunnen til at jeg denne gangen var usikker på om jeg skulle poste innlegget mitt, var at jeg skrev at jeg hadde kjennskap til alkoholisme. Selv om jeg delvis er anonymisert her inne, har jeg selv valgt å legge ut en god del opplysninger om meg selv. Når jeg så skal kommentere kjennskap jeg har om et tabulagt emne, en kjennskap jeg har fått indirekte, blir det vanskeligere, rett og slett fordi jeg kommenterer noen andre enn meg selv.. Jeg veide for og imot, siden dette er en etisk problemstilling. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg kunne poste innlegget, fordi ingen, selv om de kan finne ut hvem jeg er, har mulighet til å skjønne hvem det er jeg sikter til. Tror dette er den beste forklaringen jeg kan komme opp med…
Takk Anja, jeg forstår mer nå. Jeg må innrømme at begrepet intimitetstyranni er ukjent for meg. Min verden har bestått av det stikk motsatte. Det er kanskje derfor jeg overdriver litt/mye.
Har sitte og grublet litt på bøker for dette hørtes så spennende ut, men etter at jeg fant frem til 2-3 bøker så følte jeg plutselig at det ble veldig personlig og utleverende :)
Må nok gruble litt før jeg eventuelt kan/tør svare :)
Veldig vanskelig, men jeg prøver:
Audun Mortensen - Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det
J. D. Salinger - The Catcher in the Rye
Stephen Chbosky - The Perks of Being a Wallflower
J. K. Rowling - Harry Potter and the Goblet of Fire
Kevin Crossley-Holland - At the Crossing-Places
Da har jeg grubla litt og kommet frem til noe som er en blanding av favoritter og bøker som sier noe om meg som person:)
I full uorden;
Dhammapada oversatt av Kåre A. Lie
Kontakt med verdensrommet - Arkadij og Boris Strugatskij
The Goth Bible - Nancy Kilpatrick
From Atlantis to the Sphinx - Colin Wilson
Jedi vs Sith - The Essential Guide to the Force, Ryder Windham
For en utfordring... Må tenke her, men det er veldig "skummelt", dette.. Jeg regner med at jeg kommer til å angre/komme på ANDRE bøker så snart jeg har skrevet noe her....? Tenkeboks, tenkeboks....
Lykkelig, nysgjerrig, engasjert, var ord som dukket opp i hodet, men hvorfor er jeg usikker på. Må nok gruble litt her ja. Ellers blir svaret en sann røre ,tankekaos.!
Artig utfordring! Kommer tilbake til den.
Oi, her må det nok litt sjelegransking til. Også sier jeg som så mange andre på en annen diskusjon her inne, BARE fem bøke!? Men på det siste spørsmalet ditt så må jeg si at her er det ikke bare favoritten som kan telle, her må alle bøker man har lest eller kan noe om vurderes. For selv bøker du overhode ikke likte pga mange ting kan være et speil av deg som person. Men hvis jeg på stående fot skal velge fem bøker som jeg synes sier noe om meg så må det bli disse, så kan andre se om de finner ut av meg:
- Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna
- Dverghesten av Gert Nygårdshaug
- Niende innsikt av James Redfield
- Sofies Verden av Jostein Gaarder
- Hele verden hoppa av Jonathan Brant
Men så klart, jeg er jo så mye mer en bare disse. Og hva jeg legger i at akkurat den og den boka sier om meg kan være noe annet en andre tror. Noen bøker er jo "personlige" og betyr så mye mer eller noe helt annet noe enn hva boka handler om.
Bøker som er som speil av meg selv?? Gruble, gruble, den må det tenkes over, fortsettelse følger. :O)
Tror jeg har funnet fem bøker som gjenspeiler meg selv, men det alltids rom for vuderinger og andre bøker:
Historikeren: Elizabeth Kostova Den trettende fortellingen: Diana Sellerfield Matilda: Roald Dahl Avalon: Marion Zimmer Bradely På en dag som denne: Peter Stamm
De er valgt utifra likeheter med meg selv og muligens også fordi det er bøker som har truffet meg og som jeg selvfølgelig liker veldig godt. :O)
Jeg vil også tygge litt på hvilke bøker jeg ville velge her, men konklusjonen på det siste spørsmålet ditt er klar nok: det må et bredere spekter av kriterier til her enn bare hva som er mine favorittbøker. Den lista har jeg nettopp laget i en annen lenke, og jeg ser for meg at kanskje 2 av dem hører med på "din" liste.
hmm.... bare skjønnlitteratur eller andre bøker også? Kan bli litt av ei nøtt å svare på.
Jeg tenkte i utgangspunktet på skjønnlitterære bøker ja, men vi behøver ikke begrense det til den sjangeren :)
Jeg vil vri problemstillingen litt tilbake til deg. I hvor stor grad tror du de skjønnlitterære bøkene vi leser gjenspeiler hvem vi er?
Personlig tror jeg at bøker som "OZ Clarkes vinatlas","Den store boken om hunder", samt hvilken som helst bok om en norsk skiløper eller med tips om sykkelturer tilsammen vil identifisere meg vel så mye som mine skjønnlitterære valg. Men jeg er kanskje atypisk på Bokelskere(?)
Jeg leser for å underholdes, utfordres, for å tenke, for å slappe av, fordi jeg må eller fordi jeg blir fanget i bøker. Jeg tror boksamlingen her inne vil reflektere hva som fanger min interesse, men ikke nødvendigvis hvem jeg er som person.
Rent bortsett fra at jeg liker bøker som er litt "vekk fra a4 livet". Det spennende i denne sammenhengen er jo hvilke bøker velger man ut som har satt dype nok spor, eller som representerer noe man står for eller hvordan man ser seg selv.
I denne diskusjonen vil det på ingen måte finnes noe riktig svar og en liste jeg legger inn i dag vil ikke nødvendigvis være representativ neste år. Lesing er personlig og derfor er jeg mektig imponert over folk som har klart å svare. Og skjønner godt de som lar være.
Det falt meg bare inn i dag hvilke bøker jeg ville legge frem for min del. Som jeg enda ikke har spesifisert og hvordan vil jeg velge de? Bøker jeg ser meg selv i eller bøker jeg anser som viktige for hvordan jeg ser verden? Jeg har ikke bestemt meg enda.
Sist sett
