Bokelskere.no

Joda, svaret er ypperlig.
Men er vi ikke litt sånn de fleste av oss? Er det ikke et "gammelt" ord som heter 'retthaveri'?
Jeg føler i alle fall at jeg bør dempe meg litt av og til i opphetede diskusjoner, kanskje særlig når det gjelder politikk (og litteratur).

Er vel ikke så farlig om en blir litt engasjert, - men man skal alltid behandle sine "motstandere" med respekt. Jeg har nå merket på meg selv at jeg slett ikke er så skråsikker i dag, som da jeg var rett under de 20; ut av videregående og trodde jeg hadde "monopol på vettet". Ikke det at jeg ikke har meninger (tro meg; det har jeg i full monn), men tror selv jeg har blitt litt "rausere" etter hvert som jeg har fått ulike erfaringer; på både godt og vondt. Min erfaring er at en sak har minst 3 sider; min side, din side, - og den rette siden...

Ja, er det ikke slik at vi helst vil ha rett, og glemmer at når vi får rett, har vi kanskje egentlig «tapt» - for vi har ikke lært noe nytt om et emne.

Det kan sies godt i et lite dikt:

«Å lytte» er vanskelig – sinnet vil gjerne
vurdere og sile det som øret når.
Alt som «ikke passer» – det ønsker å fjerne
slik at du forblir den som du var i går.

Hver gang du får kjennskap til det andre mener,
så scanner du hjernen febrilsk for å se
om du finner meninger som deg forstener –
som gjør at du får ha ditt synspunkt i fred.

Er dette det livet som du helst vil leve,
med tanker fra fortiden – helt antikvert?
Når du monopolet på vettet vil kreve,
blir livet på fordums oppfatning fundert.

Skulle gjerne visst hvor du har alle de fine diktene (visdomsordene) fra?
Eller er det dine egne?
Gjelder også andre som siterer ditt og datt her på Bokelskere.
Er vel ikke helt konsekvent selv heller. Men jeg forsøker. Hmmmm....

Hyggelig at du liker dem. :) Jeg skriver diktene selv, og tenker da at jeg ikke trenger å sette noe navn under. Dersom jeg siterer andre, så skriver jeg navnet på vedkommende i innlegget.