Bokelskere.no

Beklager, jeg så det ikke, bare svarte deg fra min profil. Men nå har jeg sett og lest, og du har jo rett. Jeg også mestrer flere språk på ulike nivåer, men jeg har kanskje gjort det litt enkelt for meg selv, siden de slaviske språkene er ganske like hverandre...

Ja, eg har sett, med glede, at russisken har hjelpt meg i Den tsjekkiske republikken og i Serbia. Derfor er ikkje språk eit spørsmål om å kunne alt eller ingenting.

Enig - språk (les: kommunikasjon) dreier seg nesten vel så mye om å hive seg utpå med dødsforakt, og håpe at den andre er like interessert i å kommunisere (og besitter solide doser humoristisk sans...)!

Polsken har hjulpet meg i Tsjekkia og Slovakia, og serbisken hjalp meg da jeg bodde i Bulgaria. Beste måten å ikke bli svindlet av taxisjåførene var å si at jeg var serbisk, mange andre utlendinger fikk betale latterlige priser på korte turer, men jeg fikk det av og til billigere enn det egentlig var:)

Tror det er en del "sydenland" hvor de opererer med en pris for de innfødte og en for turister. Og taxisjåfører er det vel lurt å avtale pris med før du kjører av gårde. Siden jeg ikke er så språkkyndig har jeg sikkert blitt lurt, men heldigvis er jeg skeptisk av natur, og dermed ikke så lettlurt. Uansett kommer en ganske langt med kroppsspråk, engelsk, litt tysk, noen franske og spanske gloser og en ordbok;)

I en del sydlige land, i alle fall på Balkan, er det noen taxi-selskaper som er seriøse og noen som er rene mafiaen. Problemet er at de useriøse gjerne kopierer logoer og andre kjennetegn på de seriøse selskapene, og turister blir dermed lurt. I Bulgaria er det spesielt taxiene fra flyplassen som svindler, og ved Svartehavet, hvor alle turistene er, er det generelt dobbelt så dyrt med taxi. Om man prøver å tilkalle politiet, fordi man vet man er i ferd med å bli lurt, så vil de bare se på kvitteringen og taksameteret og be det betale den summen sjåføren krever. De forventer dessuten at alle vestlige turister er rike, og ser på det som helt legitimt å lure disse. Så du gjør helt rett i å være skeptisk, og jeg regner med at i for eksempel Spania og Portugal, så faller dette med de rike vestlige litt bort. Og så du kan jo noen spanske fraser:)

Visstnok så har det blitt slik at i Spania og Portugal at der er det de rike russerne som tiltrekker seg oppmerksomheten i strømmen av turister - vel, her baserer jeg meg visst kun på ryktebørsen. Men jeg er usikker på hvor lett det er å loppe rike russere på ferie?

Det visste jeg ikke, tidligere har de rike russerne holdt seg mest rundt Svartehavet med noen avstikkere til øvrige slaviske land. Det finnes egne skilt på russisk i Sozopol i Bulgaria for eksempel, og egne menyer. De er visstnok også ganske upopulære som turister siden de er høylytte og nekter å forsøke å snakke noe annet enn russisk. Jeg møtte på et russisk reiseselskap i Praha en gang også, de snakket til meg på russisk og jeg latet konsekvent som jeg ikke forsto, det var det tsjekkerne gjorde nemlig, så jeg tolket det som at de var dritt lei av hele fenomenet. Om de har kommet seg så langt som til Spania så må de jo nesten prøve seg på noe annet enn russisk, og jeg tror egentlig ikke de nyrike russerne bryr seg så hardt om å bli loppet, det blir bare en ekstra måte for dem å bevise for omverdenen at de har penger i lassevis.

Har også hørt den beskrivelsen av russiske turister, ja - jeg var i Praha med en russisk-kyndig selskap for en del år siden, og selskapet opplevde akkurat det samme som du beskriver: russere som henvendte seg til henne på gaten for å spørre om veien tok det som en selvfølge at hun behersket russisk. Selskapet freste tilbake: "Hvorfor tror du at jeg kan russisk?" (Jeg skjønte jo ikke noe gangbart språk på de kanter, så jeg bare så dumt på folk uansett.)

Andre slaviske folk, og øvrige folk i de tidligere sovjetrepublikkene, eller satelittstatene vil jo ikke alltid snakke russisk heller, så det blir på en måte ekstra fornærmende for dem. De tenker at de ble kvitt åket i 1991, mens russerne er så vant til at disse folkene er kan russisk at de ikke tenker på det en gang. Mange russere snakker ikke annet enn russisk, det var ikke nødvendig tidligere, mens i de øvrige kommunistlandene har russiskundervisningen opphørt, og de eldre vil ofte ikke snakke. Er russerne heldige støter de på noen som studerer russisk av egen fri vilje og gjerne vil praktisere, men ofte blir det sett på som en fornærmelse. Så det er ikke så greit.

Regner forresten med at du har oppdaget hvor denne tråden er i ferd med å ende nå, og hvem som står bak:)

Å du, å du - ja, nå ser jeg det, jeg også. Men i det minste så er det meg som er trådstarter denne gangen, så da kan vi vel gi oss selv litt større takhøyde, og si lat fara hen, lat gå! her. Har du forresten sett den russiske DQ-filmen, du? (Jepp, her flekser jeg også den muskelen som trengs for å pense kjapt og elegant tilbake på hovedsporet...)

Ja du, vi ødelegger faktisk ingen andres tråd denne gang, så da er det kanskje greit da, må bare ikke bli så ivrige at andre her inne blir hverken irriterte og nysgjerrige, som sist. Og forresten så har KjellG vært litt med på dette han og, så det er ikke bare vi som er på viddene.

Jeg har ikke sett den russiske DQ-filmen, men jeg tror jeg får prøve å finne tid til det snart. Da kan jeg kanskje late som jeg kan litt spansk og, for det kan jeg jo ikke mer enn et par ord av egentlig...

Ville ikke bli forundret om du overrasket deg selv med å forstå ganske mye av de spanske undertitlene, om du trekker veksler på de øvrige ikke-slaviske språkene du kan og samtidig har de russiske replikkene på øret. Spansk er lettere å oppfatte skriftlig enn muntlig - særlig folk fra Spania (i motsetning til f.eks. Mexico) snakker svimlende fort, og da kan det bli verre å henge med i svingene. Skriftlig kan du kjenne igjen mye fra andre vestlige språk.

Ja, jeg har oppdaget det, jeg forstår lite eller ingenting av muntlig spansk, men skriftlig spansk kan jeg gjette betydningen av, i alle fall noe. Samme gjelder fransk i og for seg. Jeg forstår ingenting muntlig, begriper ikke bæret av uttalereglene, begynner av og til å lure på om det bare er å få det til å bli så utydelig og nasalt som mulig. Men skriftlig fungerer det, om man har et åpent sinn, og det kan ikke være i for store porsjoner. Russisk er forøvrig også enklere skriftlig (for de av oss som kan alfabetet altså), enkelte russere (tenk Putin) har det med at de ikke artikulerer, og da blir det litt vanskelig for oss som ikke er så veldig flinke i språket.