Bokelskere.no

Da er det jo ikke helt gresk da;)

Tja... i og med at jeg heller ikke kan gresk, så.... :-D

Eg har skrive eit innlegg til Klassekampen som svar til ein som ikkje kan gresk. Det kjem kanskje på trykk i veka som kjem. Her brukte eg uttrykket "vere gresk". Eg brukr å seie at det r fint at noko er heilt gresk, for då er då er det jo mogleg for meg å skjønne det!

En bekjent av meg er greker bosatt i Sverige, han jobbet en periode med IT-support pr. telefon. En svenske hadde ringt inn og sagt noe om at data, det var helt gresk for ham. Min bekjente hadde da svart noe sånt som: Da er det håp, jeg er gresk.

Forstår jeg deg rett, at du kan gresk også? Hvor mange språk kan du egentlig? Du imponerer hele tiden du:)

Eg har sendt eit svar til Ann Christin om dette. Det er aldri eit spørsmål om å kunne eller ikkje å kunne eit språk, men kor mykje - eller lite - ein kan. Det er då så artig! Praktiske ting i livet er det langt verre med.

Beklager, jeg så det ikke, bare svarte deg fra min profil. Men nå har jeg sett og lest, og du har jo rett. Jeg også mestrer flere språk på ulike nivåer, men jeg har kanskje gjort det litt enkelt for meg selv, siden de slaviske språkene er ganske like hverandre...

Ja, eg har sett, med glede, at russisken har hjelpt meg i Den tsjekkiske republikken og i Serbia. Derfor er ikkje språk eit spørsmål om å kunne alt eller ingenting.

Enig - språk (les: kommunikasjon) dreier seg nesten vel så mye om å hive seg utpå med dødsforakt, og håpe at den andre er like interessert i å kommunisere (og besitter solide doser humoristisk sans...)!

Polsken har hjulpet meg i Tsjekkia og Slovakia, og serbisken hjalp meg da jeg bodde i Bulgaria. Beste måten å ikke bli svindlet av taxisjåførene var å si at jeg var serbisk, mange andre utlendinger fikk betale latterlige priser på korte turer, men jeg fikk det av og til billigere enn det egentlig var:)

Tror det er en del "sydenland" hvor de opererer med en pris for de innfødte og en for turister. Og taxisjåfører er det vel lurt å avtale pris med før du kjører av gårde. Siden jeg ikke er så språkkyndig har jeg sikkert blitt lurt, men heldigvis er jeg skeptisk av natur, og dermed ikke så lettlurt. Uansett kommer en ganske langt med kroppsspråk, engelsk, litt tysk, noen franske og spanske gloser og en ordbok;)

I en del sydlige land, i alle fall på Balkan, er det noen taxi-selskaper som er seriøse og noen som er rene mafiaen. Problemet er at de useriøse gjerne kopierer logoer og andre kjennetegn på de seriøse selskapene, og turister blir dermed lurt. I Bulgaria er det spesielt taxiene fra flyplassen som svindler, og ved Svartehavet, hvor alle turistene er, er det generelt dobbelt så dyrt med taxi. Om man prøver å tilkalle politiet, fordi man vet man er i ferd med å bli lurt, så vil de bare se på kvitteringen og taksameteret og be det betale den summen sjåføren krever. De forventer dessuten at alle vestlige turister er rike, og ser på det som helt legitimt å lure disse. Så du gjør helt rett i å være skeptisk, og jeg regner med at i for eksempel Spania og Portugal, så faller dette med de rike vestlige litt bort. Og så du kan jo noen spanske fraser:)

Visstnok så har det blitt slik at i Spania og Portugal at der er det de rike russerne som tiltrekker seg oppmerksomheten i strømmen av turister - vel, her baserer jeg meg visst kun på ryktebørsen. Men jeg er usikker på hvor lett det er å loppe rike russere på ferie?

Det visste jeg ikke, tidligere har de rike russerne holdt seg mest rundt Svartehavet med noen avstikkere til øvrige slaviske land. Det finnes egne skilt på russisk i Sozopol i Bulgaria for eksempel, og egne menyer. De er visstnok også ganske upopulære som turister siden de er høylytte og nekter å forsøke å snakke noe annet enn russisk. Jeg møtte på et russisk reiseselskap i Praha en gang også, de snakket til meg på russisk og jeg latet konsekvent som jeg ikke forsto, det var det tsjekkerne gjorde nemlig, så jeg tolket det som at de var dritt lei av hele fenomenet. Om de har kommet seg så langt som til Spania så må de jo nesten prøve seg på noe annet enn russisk, og jeg tror egentlig ikke de nyrike russerne bryr seg så hardt om å bli loppet, det blir bare en ekstra måte for dem å bevise for omverdenen at de har penger i lassevis.

Har også hørt den beskrivelsen av russiske turister, ja - jeg var i Praha med en russisk-kyndig selskap for en del år siden, og selskapet opplevde akkurat det samme som du beskriver: russere som henvendte seg til henne på gaten for å spørre om veien tok det som en selvfølge at hun behersket russisk. Selskapet freste tilbake: "Hvorfor tror du at jeg kan russisk?" (Jeg skjønte jo ikke noe gangbart språk på de kanter, så jeg bare så dumt på folk uansett.)

Andre slaviske folk, og øvrige folk i de tidligere sovjetrepublikkene, eller satelittstatene vil jo ikke alltid snakke russisk heller, så det blir på en måte ekstra fornærmende for dem. De tenker at de ble kvitt åket i 1991, mens russerne er så vant til at disse folkene er kan russisk at de ikke tenker på det en gang. Mange russere snakker ikke annet enn russisk, det var ikke nødvendig tidligere, mens i de øvrige kommunistlandene har russiskundervisningen opphørt, og de eldre vil ofte ikke snakke. Er russerne heldige støter de på noen som studerer russisk av egen fri vilje og gjerne vil praktisere, men ofte blir det sett på som en fornærmelse. Så det er ikke så greit.

Regner forresten med at du har oppdaget hvor denne tråden er i ferd med å ende nå, og hvem som står bak:)

Å du, å du - ja, nå ser jeg det, jeg også. Men i det minste så er det meg som er trådstarter denne gangen, så da kan vi vel gi oss selv litt større takhøyde, og si lat fara hen, lat gå! her. Har du forresten sett den russiske DQ-filmen, du? (Jepp, her flekser jeg også den muskelen som trengs for å pense kjapt og elegant tilbake på hovedsporet...)

Ja du, vi ødelegger faktisk ingen andres tråd denne gang, så da er det kanskje greit da, må bare ikke bli så ivrige at andre her inne blir hverken irriterte og nysgjerrige, som sist. Og forresten så har KjellG vært litt med på dette han og, så det er ikke bare vi som er på viddene.

Jeg har ikke sett den russiske DQ-filmen, men jeg tror jeg får prøve å finne tid til det snart. Da kan jeg kanskje late som jeg kan litt spansk og, for det kan jeg jo ikke mer enn et par ord av egentlig...

Ville ikke bli forundret om du overrasket deg selv med å forstå ganske mye av de spanske undertitlene, om du trekker veksler på de øvrige ikke-slaviske språkene du kan og samtidig har de russiske replikkene på øret. Spansk er lettere å oppfatte skriftlig enn muntlig - særlig folk fra Spania (i motsetning til f.eks. Mexico) snakker svimlende fort, og da kan det bli verre å henge med i svingene. Skriftlig kan du kjenne igjen mye fra andre vestlige språk.

Ja, jeg har oppdaget det, jeg forstår lite eller ingenting av muntlig spansk, men skriftlig spansk kan jeg gjette betydningen av, i alle fall noe. Samme gjelder fransk i og for seg. Jeg forstår ingenting muntlig, begriper ikke bæret av uttalereglene, begynner av og til å lure på om det bare er å få det til å bli så utydelig og nasalt som mulig. Men skriftlig fungerer det, om man har et åpent sinn, og det kan ikke være i for store porsjoner. Russisk er forøvrig også enklere skriftlig (for de av oss som kan alfabetet altså), enkelte russere (tenk Putin) har det med at de ikke artikulerer, og da blir det litt vanskelig for oss som ikke er så veldig flinke i språket.

Hvor mange språk behersker du egentlig? :)

Det fine med språk, i motsetning til f.eks. bilkjøring, er at det ikkje er eit spørsmål om anten - eller. Eg kommuniserer svært bra på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk. Portugisisk har eg ikkje drive med på ei stund, men eg treng nok ikkje så lang tid på å komme opp på det nivået eg var på før der eg kunne prate med folk om daglegdagse ting. Heldigvis går det greitt å lese enkel portugisisk. Eg les klassisk gresk og latin ved hjelp av ordbøker og grammatikk. Litt nygresk kan eg òg, slik at at eg skjønner skilt i Hellas og kan snakke litt om daglegdagse ting og fortelje om meg sjølv. Eg klarer meg bra på islandsk. I russisk kan eg lese enkle tekster, og har lyst til å lære meir, for eg er ikkje så flink til å prate. I samiske språk og finsk kan eg enkle setningar berre, dessverre. Elles er eg glad i angelsaksisk. Eg har begynt å lære meg katalansk, og eg kan enkelte gloser i irsk og gælisk. Her har eg ein del å vinne gjennom vidare studium.

Folk er forskjellige. Min styrke er i språk; andre er sterke i andre ting. Merk deg semikolon-teiknet. Dette (folks intellektuelle profil) jamnar seg ut. Mange praktiske ting i livet er eg svak i.

Det må være flott å kunne kommunisere på så mange språk og i tillegg lese enda flere. Jeg er ikke bare litt misunnelig. Semikolon er et tegn jeg liker godt; det er blitt en utfordring å finne riktig plass å sette det, men etter at jeg leste et sted at det ble altfor lite brukt, fant jeg ut at hvorfor ikke prøve. Håper folk har litt takhøyde for eksperimentell tegnsetting. Har nesten større vansker med komma enn semikolon:)

Noen får mer utdelt og noen jobber mer for å oppnå det de ønsker seg. Siden jeg er litt bedagelig anlagt klarer jeg meg greit, men utmerker meg ikke spesielt. Jeg er i hvertfall glad for at du deler så mye av dine kunnskaper med oss andre; det er både interessant og artig med alle dine digresjoner og tilleggsopplysninger:)

Takk. Som sensor i norsk ser eg at svært mange elevar bruker semikolon der vi skal ha koon - og at lærarane deira tydelegvis ikkje har lært dei forskjellen. Fint at vi er fleire som driv med semikolon; dette teiknet er ein venn for livet, og det er med på å nyansere språket vårt. Godt å ha allierte!

Det må jeg si! Å lære språk er god trim for hjernen, sies det. Har derfor bestemt meg for å ta et språk i tiåret, og lære det ordentlig. Har et år på bestemme meg for hvilket det neste skal bli... Enda et latinsk eller germansk språk er vel for pinglete i følge polyglottale som deg ;)

Kanskje jeg skal la litteraturen bestemme? Russisk høres veldig vanskelig ut, også fordi den gode litteraturen virker tung nok på norsk...

Ja, russisk er vanskeleg. Eg driv med Pusjkin, men eg lyt stadig slå opp dei same glosene. Men eg gir ikkje opp.