Bokelskere.no

Hun var på en måte prototypen på en kvinnenes forfatter, holdt utenfor menns preferanser og meninger om god litteratur. Skal innrømme at jeg vegret meg. Ble desto mer begeistra da jeg ga meg i kast med henne. Hennes mannsportretter er ofte avslørende og gode. I Hundre år den stammende Johannes, presten Fritz og den hjertesyke Fredrik. En godt seende og sterk dama ho Wassmo!

Så hva synes du om Karnas arv? Hvis du har lest den da :-)

En av de uleste. Jeg begynte med Wassmo via filmen om Dina, som er mannetolket og overdrevet. De gjør jo bevisst Dina til en slags urkvinne og litt tvilsom spør du meg - i forhold til boka. Men der var jeg i gang. Anbefaler du Karna?

men derimot synes jeg at den tredje boka var den beste av de tre :-)

nei :-) ville bare høre meningen om den fra en manns side. Etter min smak var dette den dårligste boken jeg har lest av Wassmo. Og da jeg leste den dro jeg konklusjonen at hun ikke var noe flink å skrive ut i fra en manns ståpunkt

hehe, vel verdt å lese den kanskje bare av den grunn? Men spøk til side: Wassmo har vel antagelig gått en skole som forfatter? Av og til kan vi godta en klisjé tegna figur, men kanskje ikke utover hundre sider?

Er ikke helt sikker på hvordan jeg skal tolke det du sier der, men det er kanskje fordi e er en kvinne :-)

en søt variant! Men tolke gjør vi uansett hvilket kjønn vi tilhører, og skriver ord uten å bli forstått også:-) Det jeg mente var vel at alle forfattere kan risikere å ikke få nok kjøtt, blod og tårer inn i sin litterære person. Og det kan komme av så mangt. Jeg vet som sagt ikke noe om Karna, men kan gjette at mye har skjedd med Wassmo. Det mest skumle portrettet i Hundre år er vel det av "han" - og det får hun til med alt hun holder tilbake. Men hadde det vært det eneste mannsportrettet i boka hadde det bare blitt skummelt.

men kanskje med forskjellige ståpunkt til tider ;-) Og dette med "han" er en av grunnene til at boken må leses til det bitter end for min del :-) kan ikke leve med å ikke få vite hva det er som gjør "han" så ulidelig :-D

Får vi vite det, da? jeg fikk ikke helt med meg hva han hadde gjort?

Fikk vel ikke direkte vite hva "Han" hadde gjort, men det går jo ganske tydelig frem allikevel.Enig med Sissel i at bøkene om Tora forklarer historien. Historien i disse tre bøkene blir kanskje også tydeligere etter å ha lest Hundre år? (men de tre bøkene er det veldig lenge siden jeg leste)

Det var en morsom vri i boka at personer vi kjenner fra tidligere bøker dukker opp; både Dina, Benjamin Grønelv og datteren har vi jo møtt tidligere. Jeg likte dette, det danner en helhet i bøkene.

Jeg likte Hundre år godt, fine historier om personer i Wassmos familie og de vevet seg fint sammen. Litt vanskelig å holde orden på de ulike historiene i starten, men sammenhenger og personer ble tydelige etterhvert.

...men jeg ble litt forvirret da Benjamin Grønelv og familien dukket opp i boka. Trodde den var en (ganske) sannferdig skrevet familiekrønike, men ble litt usikker da disse fiktive skikkelsene dukket opp. Eller er de kanskje ikke fiktive?? Uansett var det et hyggelig "gjensyn", litt som å høre nytt om gamle venner...

Wassmo gikk jo veldig klart ut under lanseringen av "Hundre år" og forklarte hva "han " hadde gjort.... Jeg har forøvrig gitt kommentarer under en annen diskusjon her om samme bok... (Synd at vi har mange diskusjoner om samme bok samtidig..)

Ha ha.. Dette minner meg om ho som hadde lest "Halvbroren" av Saabye Christensen. Ho hadde ikke skjønt at det var samme mann som dukka opp seinar i boka..

Bøkene om Tora vil få deg til å forstå. Jeg kan virkelig anbefale disse, dersom du ikke har lest dem.