Boka samler den tidlige Jason og viser utviklingen hans mot stilen han har dyrket i en del år nå. Mye ble gitt ut i Mjau Mjau-heftene, og Narvesen var ganske flink til å dra inn disse i hyllene sine der jeg kommer fra (måtte de bli verdifulle, jeg har dem ennå tror jeg). Nå er jeg ingen stor fan av Jason selv, og slik speiler denne boka kvaliteten på det han har laget ganske godt. Det vil si, noe er ufattelig bra, mye er middels og noe... er vel ikke noe særlig. Tegnestilen er svært ulik fra kapittel til kapittel, fra det realistiske til det mer karikerte slik han tegner i dag. Noe av det beste synes jeg er å finne i den absurde og ganske barnslige humoren, som i parodiene på barnebøker og den opplagte blandingen av X-files og Pompel og Pilt.
Sist sett
