"Gengangere" er jo et ganske kort og ganske provoserende skuespill (i alle fall på slutten av det 19. århundre), men hvor aktuelt det er, kan vel diskuteres.
Jeg blir i alle fall imponert over Ibsens evner til å lage en spennende (psykologisk) handling, og hans inngående beskrivelser (gjennom dialog, handling og væremåte) av personene. Og sceneanvisninger og annen sidetekst gjør at en nesten føler at en er på en teateroppførelse bare ved å lese stykket.
Ellers er det ikke så mye å legge til.
Er det forresten slik at sykdomssymptonene kan tolkes slik at Osvald har syfilis?
Sist sett
