Jeg har til min store overraskelse og glede oppdaget at det faktisk ligger TO DQ-filmer ute på youtube - I-SIN-HELHET! Og de er definitivt verdt å se - særlig for oss som p.t. leser Don Quijote etter felles leseplan, kanskje, men også severdig for andre som vil stifte bekjentskap med Don Quijote.
Amerikansk fra 1972: The Man of La Mancha - med Peter O'Toole i hovedrollen som DQ, og Sophia Loren som Aldonza/Dulcinea. Dette er en musical (dét vil avskrekke noen; selv elsker jeg musicals, men nok om det), og Peter O'Toole spiller etter min mening overbevisende i rollen som Cervantes/DQ (ja - de har gjort en morsom vri der). Merk at filmen er delt opp i 14 deler på youtube, jeg har lenket til første del, og så kan man selv åpne neste del (og neste, og neste, og neste...) etter hvert - det går helt greit å se filmen slik stykkevis! Pr. 12. juni 2011 er vi DQ-samlesere ajour til omtrent del 9 på youtube, så vidt jeg husker - jeg har sett hele filmen, uten at jeg har følelsen av at jeg har fått for mange spoilere i fleisen av dét. (;-P)
Russisk fra 1957: Don Quijote(jada, slik det skrives på russisk, så klart) - regi: Grigorij Kozintsev, hovedroller: Nikolaj Cherkasov og Georgij Vitsin. (Aldri hørt om noen av dem, men jeg fant nå opplysningene.) Det er russisk tale, som jeg ikke er i nærheten av å forstå, og spanske undertekster, som jeg stort sett forstår - men selv om jeg ikke kunne støttet meg på spansken, ville jeg antagelig fint kunne følge med i og ha utbytte av denne filmen også. Denne er delt opp i 11 deler på youtube - lenken her går som ovenfor til begynnelsen av filmen, så kan dere klikke videre på youtube selv. Jeg synes denne filmen er helt prima, den holder seg mer til boken enn ovennevnte amerikanske, og de ulike delene er dermed enda lettere å kjenne igjen for oss samleserne. Vil anbefale dere som blir litt skremt av dette med russisk tale og spanske undertekster, til i alle fall å prøvetitte på første youtube-klipp av denne - skuespillerne passer så godt til rollene, og scenene fra boken blir virkelig levende for oss her!
Jeg har foreløpig kun sett de seks første av russer-film-kapitlene på youtube - siden denne holder seg mer til boken, tror jeg at jeg vil spare resten til jeg har lest mer. Men det jeg har sett, har vært kjempebra!
Viser 55 svar.
Og den sovjetiske filmatiseringa av Don Quijote går i NRK2 sundag 3. juli kl. 1330.
Takk for opplysningen, da er det satt på opptak. Og jeg begynte med lydboken i dag..(det føltes herlig etter at jeg hadde pint meg gjennom Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant).
Da har eg sett filmen. Bortsett frå når eg er sensor eller sjølv driv med ein eksamen (og eg erklærer unntakstilstand i heimen), er eg aldri inne klokka halv to på ein sundag. Då er eg ute, som regel i skogane opp mot Vardal, som Hamsun skriv om i Mysterier, der eg har mitt Walden. Men i dag stod eg opp grytidleg og tok skogsturen, drog heim, tok på T-skjorta frå Toledo med don Quijote-motiv og sette meg til å sjå Grigorij Kozintsevs filmatisering av Don Quijote, med ei skål oliven og eit glas kvitvin (sundagsmiddagen hadde eg gjort klar dagen før). Jo, da – ein vanleg spelefilm kan ikkje bli anna enn utvalde scener, og eg synest at Kozintsev hadde komprimert stoffet godt. Og skrella vekk tilsvarande. Slik er det; bok er bok, og film er film. Det var mykje tragisk over riddaren her; han kjempar for det gode, men verda tok ikkje imot han.
Eg angrar ikkje på at eg måtte omorganisere litt for å få sett filmen (særleg scenene i vertshuset var da nesten kostelege!). Og så lærte eg at riddar på russisk heiter “рыцарь”. Verre var det ikkje.
Nå har jeg sett mer møye på film-opptaket. Jeg konkluderer med at den var veldig bra. Mange kostelige scener og gode skuespiller-prestasjoner. Fin den slutten også hvor det så tydelig kommer frem at ikke alle er skapt for å leve et ordinært A4 liv. Mye visdom i denne..russerne kan det.
Den er ikke sett enda...bare et par glimt, det blir nok nattfilm for meg. Men det lille jeg så, syntes da å være i Cervantes ånd. Og "tragisk" er da synonymt med Don Quijote så langt jeg har oppfattet han av det jeg har rukket å lese. (Fikk meg en 12-kilometer gåtur i regnværet i kveld med lydboken på øret). Men det gode er jo at helten selv ikke oppfatter seg som tragisk...og det glir jo inn som del av komikken. (Merkelig: Jeg får litt assosiasjoner til Jeppe på Bjerget..uten sammenligninger for øvrig)
Siste halvdel av filmen ga også meg assosiasjoner til Jeppe på Bjerget. Har ikke kommet så langt i boka ennå, men regner med at filmen følger boka sånn noenlunde der.
Filmen følger ikke helt kronologisk romanen har jeg inntrykk av, men den dekker jo mye av innholdet..noe jeg lurer på..har ikke undersøkt det: De kostymene kan vel ikke være helt korrekt for perioden? Noen som vet? Ellers synes jeg persongalleriet var ganske OK
Eg syntest at det var eit poeng som absolutt kan forsvarast å vente med vindmøllene. Elles kjente eg att ein replikk frå bind II. Kostyma har eg ikkje greie på, nei.
Takker så mye for inspirasjon og motivasjon fra dere her på bokelskere, nå ble det et lite "sommerprosjekt" på meg også med Don Quijote...endelig.
Jeg synest hovedpersonene i filmen passet godt til de jeg har bilde av i hode etter å ha lest snart halve boka. Særlig Sancho Panza er en fornøyelig person som hele tiden prøver å forteller D. Q. virkeligheten gang på gang, uten hell.
Skulle man sett! Hvilken timing - fra NRK2's side, mener jeg, å tilpasse sendeskjemaet sitt til vår leseplan på den måten - eminent! Flott at du følger med og melder fra til oss andre, KjellG.
Og enda er fjernsynet berre eit medium som eg mest kjenner av omtale!
Takk for tipset, jeg skal prøve å få sett denne.
Eg har sett begge, den amerikanske på dvd og den sovjetiske i fjernsynet. Eg meine rå hugse at tittelen på den beste avdei (eg liker lltid den versjonen som er tettast opp til boka) var "Дон Кихот", altså så rett fram som det kan skrivast. Russisk er greitt slikt. Ordboka mi har liste over korleis meisterverka i verdslitteraturen er skrivne på russisk - kjenneteiknet på ei god ordbok, m.a.o.
Fint at du supplerer med stoff for russisk-kyndige - dem befinner definitivt ikke jeg meg blant. Det kyrilliske alfabetet er gresk for meg.... ;-P
Uttrykket "det er gresk for meg" går tilbake til middelalderen, nærmere bestemt til det 11. århundre, da den romersk-katolske og den gresk-katolske kirke skilte lag ved det store skisma.
Dengang var latin det sentrale språk ved katedralskolene i alle land, og når det forekom greske sitater i elevenes lærebøker, var de gjerne ledsaget av en fotnote, hvor det sto Graecum est, non legitur = Det er gresk, må ikke leses.
Kilde: "Språkets ville vekster" Metaforer og kurositeter av Ivar Tryti, Aschehoug (1997)
Nei - så gøy! Det var helt nytt for meg; en tusen år gammel nyhet, med andre ord. Strålende - takk, gretemor!!!
Ja, ikke sant. Jeg elsker sånne gamle, språklige perler.
Her er en "boklig" en: være skråsikker er av nordisk opprinnesle. I norrønt var skrá et stykke tørket dyreskinn, og fordi slike skinn ble brukt til å lage bøker, kunne ordet også bety skinnbok. I neste omgang ble det brukt om en lov som var skrevet ned i en slik skinnbok, og der har vi trolig bakgrunnen for ordet skråsikker. Det betyr antagelig "så sikkert som om det sto i en lov".
Kilde: "Språkets ville vekster" av Ivar Tryti.
Tilfellet ville - for don Quijote var tilfellet, ser det ut som, ein guddom, akkurat som grekarane - at rett før du hadde lagt ut denne kommentaren, hadde eg sendt eit lesarbrev til Klassekampen der eg tok opp noko som hadde stått om gresk i avisa. I lesarbrevet, som stod på trykk i dag, brukte eg altså uttrykket "vere gresk for".
På tysk heter tilsvarende uttrykk: "Das kommt mir Spanisch vor", enda de to språkene ikke er så ulike. Nysgjerrigheten på opphavet til disse uttrykkene, førte til litt googling. Og da kan jeg berette om at Shakespeare lanserte uttrykket That´s Greek to me i Julius Cæsar: >but those that understood him smiled at one another and shook their heads; but, for mine own part, it was Greek to me
Det tyske uttrykket stammer visstnok fra Carlos V som ble konge i Spania i 1516, og tysk keiser i 1519. Hoffseremonien var nokså uforståelig for tyskerne.
På spansk heter det: esto me suena a chino (det høres kinesisk ut for meg) det trenger vel ingen forklaring ;)
Så morsomt! Helt nytt for meg hva tyskerne og spanjolene sier når de ikke forstår et kvekk. Flott at du tok med opphavs-info også. Har du peiling på hvorfor franskmenn snakker om å bygge châteaux en Espagne, altså slott i Spania, når vi her hjemme kaller det å bygge luftslott? Innlegget ditt fikk meg til å lure på det, så jeg slo opp i min Larousse fra studietiden: Jo, her er vi jommen tilbake i riddernes verden igjen, viser det seg! Larousse sier (oversettelse følger!):
Faire, bâtir des châteaux en Espagne: échafauder des projets chimériques (les chevaliers recevaient en fief des châteaux en Espagne, qu'ils devaient d'abord attaquer et prendre).
Altså: ridderne (det må vel her underforstås at det dreide seg om ridderne som tjente de franske fyrstene) fikk tildelt føydalherredømme over slott i Spania - det var bare den haken ved det hele, at de (altså ridderne) selv måtte angripe og erobre slottene! Det koster ikke stort å strø om seg med gaver på den måten, nei....
Artig, takk for bakgrunnsopplysningene. På serbisk sier man at det man ikke forstår er som en spansk landsby: To je špansko selo za mene - det er som en spansk landsby for meg. Jeg vet ikke hva det kommer av, men sannsynligvis henger det sammen med at langt tilbake i tid fortonte Spania seg som det var uendelig langt borte, og fremmed, både hva gjelder språk og kultur.
Jeg mener også å ha hørt at i Danmark snakker de om russiske landsbyer på tilsvarende måte, men det er jeg ikke sikker på.
Du har rett uten å vite det Annelingua. Det kyrilliske alfabetet, er basert på det greske alfabetet:)
Hehe... jeg visste faktisk dét, skjønner du... ;-P
Da er det jo ikke helt gresk da;)
Tja... i og med at jeg heller ikke kan gresk, så.... :-D
Eg har skrive eit innlegg til Klassekampen som svar til ein som ikkje kan gresk. Det kjem kanskje på trykk i veka som kjem. Her brukte eg uttrykket "vere gresk". Eg brukr å seie at det r fint at noko er heilt gresk, for då er då er det jo mogleg for meg å skjønne det!
En bekjent av meg er greker bosatt i Sverige, han jobbet en periode med IT-support pr. telefon. En svenske hadde ringt inn og sagt noe om at data, det var helt gresk for ham. Min bekjente hadde da svart noe sånt som: Da er det håp, jeg er gresk.
Forstår jeg deg rett, at du kan gresk også? Hvor mange språk kan du egentlig? Du imponerer hele tiden du:)
Eg har sendt eit svar til Ann Christin om dette. Det er aldri eit spørsmål om å kunne eller ikkje å kunne eit språk, men kor mykje - eller lite - ein kan. Det er då så artig! Praktiske ting i livet er det langt verre med.
Beklager, jeg så det ikke, bare svarte deg fra min profil. Men nå har jeg sett og lest, og du har jo rett. Jeg også mestrer flere språk på ulike nivåer, men jeg har kanskje gjort det litt enkelt for meg selv, siden de slaviske språkene er ganske like hverandre...
Ja, eg har sett, med glede, at russisken har hjelpt meg i Den tsjekkiske republikken og i Serbia. Derfor er ikkje språk eit spørsmål om å kunne alt eller ingenting.
Enig - språk (les: kommunikasjon) dreier seg nesten vel så mye om å hive seg utpå med dødsforakt, og håpe at den andre er like interessert i å kommunisere (og besitter solide doser humoristisk sans...)!
Polsken har hjulpet meg i Tsjekkia og Slovakia, og serbisken hjalp meg da jeg bodde i Bulgaria. Beste måten å ikke bli svindlet av taxisjåførene var å si at jeg var serbisk, mange andre utlendinger fikk betale latterlige priser på korte turer, men jeg fikk det av og til billigere enn det egentlig var:)
Tror det er en del "sydenland" hvor de opererer med en pris for de innfødte og en for turister. Og taxisjåfører er det vel lurt å avtale pris med før du kjører av gårde. Siden jeg ikke er så språkkyndig har jeg sikkert blitt lurt, men heldigvis er jeg skeptisk av natur, og dermed ikke så lettlurt. Uansett kommer en ganske langt med kroppsspråk, engelsk, litt tysk, noen franske og spanske gloser og en ordbok;)
I en del sydlige land, i alle fall på Balkan, er det noen taxi-selskaper som er seriøse og noen som er rene mafiaen. Problemet er at de useriøse gjerne kopierer logoer og andre kjennetegn på de seriøse selskapene, og turister blir dermed lurt. I Bulgaria er det spesielt taxiene fra flyplassen som svindler, og ved Svartehavet, hvor alle turistene er, er det generelt dobbelt så dyrt med taxi. Om man prøver å tilkalle politiet, fordi man vet man er i ferd med å bli lurt, så vil de bare se på kvitteringen og taksameteret og be det betale den summen sjåføren krever. De forventer dessuten at alle vestlige turister er rike, og ser på det som helt legitimt å lure disse. Så du gjør helt rett i å være skeptisk, og jeg regner med at i for eksempel Spania og Portugal, så faller dette med de rike vestlige litt bort. Og så du kan jo noen spanske fraser:)
Visstnok så har det blitt slik at i Spania og Portugal at der er det de rike russerne som tiltrekker seg oppmerksomheten i strømmen av turister - vel, her baserer jeg meg visst kun på ryktebørsen. Men jeg er usikker på hvor lett det er å loppe rike russere på ferie?
Det visste jeg ikke, tidligere har de rike russerne holdt seg mest rundt Svartehavet med noen avstikkere til øvrige slaviske land. Det finnes egne skilt på russisk i Sozopol i Bulgaria for eksempel, og egne menyer. De er visstnok også ganske upopulære som turister siden de er høylytte og nekter å forsøke å snakke noe annet enn russisk. Jeg møtte på et russisk reiseselskap i Praha en gang også, de snakket til meg på russisk og jeg latet konsekvent som jeg ikke forsto, det var det tsjekkerne gjorde nemlig, så jeg tolket det som at de var dritt lei av hele fenomenet. Om de har kommet seg så langt som til Spania så må de jo nesten prøve seg på noe annet enn russisk, og jeg tror egentlig ikke de nyrike russerne bryr seg så hardt om å bli loppet, det blir bare en ekstra måte for dem å bevise for omverdenen at de har penger i lassevis.
Har også hørt den beskrivelsen av russiske turister, ja - jeg var i Praha med en russisk-kyndig selskap for en del år siden, og selskapet opplevde akkurat det samme som du beskriver: russere som henvendte seg til henne på gaten for å spørre om veien tok det som en selvfølge at hun behersket russisk. Selskapet freste tilbake: "Hvorfor tror du at jeg kan russisk?" (Jeg skjønte jo ikke noe gangbart språk på de kanter, så jeg bare så dumt på folk uansett.)
Andre slaviske folk, og øvrige folk i de tidligere sovjetrepublikkene, eller satelittstatene vil jo ikke alltid snakke russisk heller, så det blir på en måte ekstra fornærmende for dem. De tenker at de ble kvitt åket i 1991, mens russerne er så vant til at disse folkene er kan russisk at de ikke tenker på det en gang. Mange russere snakker ikke annet enn russisk, det var ikke nødvendig tidligere, mens i de øvrige kommunistlandene har russiskundervisningen opphørt, og de eldre vil ofte ikke snakke. Er russerne heldige støter de på noen som studerer russisk av egen fri vilje og gjerne vil praktisere, men ofte blir det sett på som en fornærmelse. Så det er ikke så greit.
Regner forresten med at du har oppdaget hvor denne tråden er i ferd med å ende nå, og hvem som står bak:)
Å du, å du - ja, nå ser jeg det, jeg også. Men i det minste så er det meg som er trådstarter denne gangen, så da kan vi vel gi oss selv litt større takhøyde, og si lat fara hen, lat gå! her. Har du forresten sett den russiske DQ-filmen, du? (Jepp, her flekser jeg også den muskelen som trengs for å pense kjapt og elegant tilbake på hovedsporet...)
Ja du, vi ødelegger faktisk ingen andres tråd denne gang, så da er det kanskje greit da, må bare ikke bli så ivrige at andre her inne blir hverken irriterte og nysgjerrige, som sist. Og forresten så har KjellG vært litt med på dette han og, så det er ikke bare vi som er på viddene.
Jeg har ikke sett den russiske DQ-filmen, men jeg tror jeg får prøve å finne tid til det snart. Da kan jeg kanskje late som jeg kan litt spansk og, for det kan jeg jo ikke mer enn et par ord av egentlig...
Ville ikke bli forundret om du overrasket deg selv med å forstå ganske mye av de spanske undertitlene, om du trekker veksler på de øvrige ikke-slaviske språkene du kan og samtidig har de russiske replikkene på øret. Spansk er lettere å oppfatte skriftlig enn muntlig - særlig folk fra Spania (i motsetning til f.eks. Mexico) snakker svimlende fort, og da kan det bli verre å henge med i svingene. Skriftlig kan du kjenne igjen mye fra andre vestlige språk.
Ja, jeg har oppdaget det, jeg forstår lite eller ingenting av muntlig spansk, men skriftlig spansk kan jeg gjette betydningen av, i alle fall noe. Samme gjelder fransk i og for seg. Jeg forstår ingenting muntlig, begriper ikke bæret av uttalereglene, begynner av og til å lure på om det bare er å få det til å bli så utydelig og nasalt som mulig. Men skriftlig fungerer det, om man har et åpent sinn, og det kan ikke være i for store porsjoner. Russisk er forøvrig også enklere skriftlig (for de av oss som kan alfabetet altså), enkelte russere (tenk Putin) har det med at de ikke artikulerer, og da blir det litt vanskelig for oss som ikke er så veldig flinke i språket.
Hvor mange språk behersker du egentlig? :)
Det fine med språk, i motsetning til f.eks. bilkjøring, er at det ikkje er eit spørsmål om anten - eller. Eg kommuniserer svært bra på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk. Portugisisk har eg ikkje drive med på ei stund, men eg treng nok ikkje så lang tid på å komme opp på det nivået eg var på før der eg kunne prate med folk om daglegdagse ting. Heldigvis går det greitt å lese enkel portugisisk. Eg les klassisk gresk og latin ved hjelp av ordbøker og grammatikk. Litt nygresk kan eg òg, slik at at eg skjønner skilt i Hellas og kan snakke litt om daglegdagse ting og fortelje om meg sjølv. Eg klarer meg bra på islandsk. I russisk kan eg lese enkle tekster, og har lyst til å lære meir, for eg er ikkje så flink til å prate. I samiske språk og finsk kan eg enkle setningar berre, dessverre. Elles er eg glad i angelsaksisk. Eg har begynt å lære meg katalansk, og eg kan enkelte gloser i irsk og gælisk. Her har eg ein del å vinne gjennom vidare studium.
Folk er forskjellige. Min styrke er i språk; andre er sterke i andre ting. Merk deg semikolon-teiknet. Dette (folks intellektuelle profil) jamnar seg ut. Mange praktiske ting i livet er eg svak i.
Det må være flott å kunne kommunisere på så mange språk og i tillegg lese enda flere. Jeg er ikke bare litt misunnelig. Semikolon er et tegn jeg liker godt; det er blitt en utfordring å finne riktig plass å sette det, men etter at jeg leste et sted at det ble altfor lite brukt, fant jeg ut at hvorfor ikke prøve. Håper folk har litt takhøyde for eksperimentell tegnsetting. Har nesten større vansker med komma enn semikolon:)
Noen får mer utdelt og noen jobber mer for å oppnå det de ønsker seg. Siden jeg er litt bedagelig anlagt klarer jeg meg greit, men utmerker meg ikke spesielt. Jeg er i hvertfall glad for at du deler så mye av dine kunnskaper med oss andre; det er både interessant og artig med alle dine digresjoner og tilleggsopplysninger:)
Takk. Som sensor i norsk ser eg at svært mange elevar bruker semikolon der vi skal ha koon - og at lærarane deira tydelegvis ikkje har lært dei forskjellen. Fint at vi er fleire som driv med semikolon; dette teiknet er ein venn for livet, og det er med på å nyansere språket vårt. Godt å ha allierte!
Det må jeg si! Å lære språk er god trim for hjernen, sies det. Har derfor bestemt meg for å ta et språk i tiåret, og lære det ordentlig. Har et år på bestemme meg for hvilket det neste skal bli... Enda et latinsk eller germansk språk er vel for pinglete i følge polyglottale som deg ;)
Kanskje jeg skal la litteraturen bestemme? Russisk høres veldig vanskelig ut, også fordi den gode litteraturen virker tung nok på norsk...
Ja, russisk er vanskeleg. Eg driv med Pusjkin, men eg lyt stadig slå opp dei same glosene. Men eg gir ikkje opp.
Jeg har begynt å forstå det du gjentatte ganger skriver om at du er litt nerdete;) du må jo være steinfokusert og over gjennomsnitlig interessert. Flott at vi har deg og et par andre meget engasjerte og dedikerte bokelsekere med oss, som gjør dette til mer enn bare synsing og betraktninger som jeg selv kun bidrar med. Takk skal du ha, annelingua
Vel - jeg ble vel egentlig "outet" som nerd av andre her inne før jeg stod opp og forsvarte posisjonen selv. Men egentlig er det mest slik at ting først blir interessante for meg når jeg begynner å få knagger å hekte det jeg leser i DQ på - jeg har vært så på linje med deg (og andre) når du har verbalt himlet med øynene over DQ og undret deg litt over at du fortsetter å lese. Jeg hadde høyst sannsynlig mistet interessen for lenge siden om jeg skulle takle DQ alene - men nå synes jeg vi heier hverandre fremover gjennom disse trådene. Det veksler veldig hvor morsom jeg synes teksten er - men faktisk bidro disse to filmene (som jeg har sett under halvannen av foreløpig) til at jeg synes skikkelsene blir mer levende, og dermed morsommere å følge.
Er ikke så steinfokusert som du tror, Ann Christin - men jeg skjønner vel at det kan virke slik. Tusen takk skal du ha for din hyggelige tilbakemelding, jeg er veldig glad for å høre at andre synes det er nyttig med det jeg finner av opplysninger underveis. Jeg håper du ser at det bare er synsinger og betraktninger som er genuint mine i DQ-sammenheng - kunnskapene spar jeg jo opp langs veien nå mens vi leser, og de er nye for meg også!
Det er nettopp det siste som er så fint - du gidder å spa opp. Etter at jeg har lest sitter jeg igjen med masse spørsmål, og i stedet for å spa opp selv, går jeg inn hit. Av og til er spørsmåla allerede besvart fordi flere har tenkt på det samme, andre ganger kaster jeg ut spørsmåla - og får svar. En sjelden gang spar jeg selv også ;)
Og snart skal jeg kose meg med youtube :D
Sist sett
