Samuel Pepys (uttales Piips) førte i årene 1660-1669 hemmelige dagbøker som første gang ble publisert på 1800-tallet. Jeg skaffet meg for mange år siden en norsk oversettelse, men det ble aldri noe sving over min Pepys-lesning, delvis fordi jeg ergret meg da jeg oppdaget at jeg bare hadde en forkortet versjon. Så skaffet jeg meg en lydbok der Kenneth Branagh leser dagbøkene for årene 1660-1663 (i alt 3 cd-er, ca. 3 timers lyttetid til sammen), og nå har jeg omsider satt meg ned og lyttet til Branaghs opplesning.
Jeg har svært overflatisk kjennskap til Englands historie - eller historie i det hele tatt - på midten av 1600-tallet. Men etter hvert som jeg lyttet, forstod jeg at Oliver Cromwell måtte være ute av soga i det Pepys' dagbøker begynner, og at det forberedes gjeninnføring av monarkiet. Pepys er i begynnelsen av berettelsen sekretær for en adelig herre i London, og han beskriver hvordan han selv sliter med gjeld som han ikke kan betale - og hvordan han går på kontoret, men at det ikke er mye å gjøre der. Så begynner ting å gå hans vei, i takt med at kongehuset kommer tilbake til makten, får Pepys stadig mer betrodde stillinger, og økonomien hans blir stadig bedre. Dagbøkene hans gir oss øyenvitneskildringer fra møter med betydningsfulle menn, ikke minst kongen og hans brødre, vi blir med på kroningen, får høre sladder fra hoffet og går i teateret der vi blant annet overværer oppsetninger av Shakespeare-stykker. Vi får også detaljer om henrettelser av Cromwells menn - ikke minst sjokkerende er det å høre at en av dem skal graves opp fra sin grav og henges fra galgen til avstraffelse (og sannsynligvis vel så meget til skrekk og advarsel for eventuelle andre motstandere av monarkiet).
Det er naturligvis interessant å lese om storpolitiske hendelser slik Pepys registrerte dem. Men det som i tillegg gjør dagbøkene hans så fascinerende og levende, er at han også nedtegner sine tanker og opplevelser om helt personlige ting, som gleden ved for første gang å kunne ikle seg en dress av silke, å bli servert te for første gang i sitt liv (dette er en drikk fra Kina, forteller han dagboken), og at han engasjerer en privatlærer til å undervise seg i matematikk (noe han påpeker at hans kolleger og overordnede mangler kunnskaper i). For meg var det virkelig en aha-opplevelse å høre ham fortelle dagboken at han holder på å lære seg multiplikasjonstabellen, og at han gjør store fremskritt i så måte. Det var fullstendig nytt for meg at gangetabellen ikke var barnelærdom for velskolerte menn i 1660!
Kenneth Branagh leser - jeg hadde nær sagt naturligvis - tydelig og levende. Jeg må bekjenne at jeg normalt ikke er særlig begeistret for lydbøker, jeg liker best å lese selv, uansett hvor god oppleseren er. Men med et håndarbeid som skal ferdigstilles, var tiden inne til å gi Branagh en sjanse - og det kan jeg uten å nøle anbefale også andre å gjøre. Denne lydboken får terningkast seks av meg, og jeg har satt de to "oppfølgerne" opp på ønskelisten min!
Sist sett
