Eg har alltid vært veldig glad i Agatha Christie sine bøker, og har lest mange av de, og i fra i dag av er denne heilt klart favoritten min. Eg levde meg skikkelig inn i boken, grubla å grubla på kem morderen va,og diskuterte med meg sjøl...og trodde fleire ganger eg hadde forstått det, men neida...da passa det jo dårlig at den personen ble drept.. Rett og slett spennende...og umulig å legge fra seg, så denne ble lest på ein dag...og ingenting è artigere enn bøker som ikkje kan legges vekk...da koser eg meg:))
Viser 25 svar.
Har hatt den i bokhylla ganske lenge, og skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har lest den før...
Kunne nesten ikke legge meg å sove i går, og leste resten under frokosten i dag :-) Skikkelig spennende!
Litt stilig at det plutselig er så mange som har oppdaget denne klassikeren. Jeg har den faktisk med blant mine 5 favorittbøker på en annnen fersk link her inne.
Ja, denne er jo en udødelig klassiker. Den er filmatisert også, har sett minst to versjoner, men der klarte de å prestere en lykkelig slutt! Dette er nok den beste boka hennes, etter min mening, selv om flere av de andre har like stor underholdningsverdi som ren kos :)
Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier om at du diskuterte med deg selv, det gjorde jeg og nemlig. Måtte stoppe opp her og der og snakke litt med meg selv, og var hele tiden sikker på at nå hadde jeg funnet ut hvem morderen var, men det neste som skjedde var at den personen døde... Klarte ikke legge den fra meg, leste den i et jafs. Den beste jeg har lest av Christie hittil.
Jeg leste denne for mange, mange år siden, men husker den kjempegodt og den er helt klart en av mine favoritter. Den er spennende og man blir bare avhengig av å lese videre og videre. Min favoritt av Agatha Christie. Elsker de versene i boka. De er ekle og effektive:)
Ja, de versene è faktisk litt ekle.
Hvis jeg husker rett, var disse versene på rim og det gjorde det bare enda eklere på en herlig måte:)
Ja, stemmer det, de è på rim.
Det er en god stund siden jeg leste den. Vurderer å lese den igjen i løpet av året:)
Skal lese den omigjen eg òg. Fikk faktisk lyst til å lese den på nytt med ein gang, når eg nå veit kem morderen è, for å sjå om eg har glipp av nåke som burde avsløre vedkommende. Men, eg får heller vente litt.
Ja det er morsomt (på bøker som ikke er så forferdelig tykke), men de som er på få sider er det morsomt hvis man ikke gjetter det helt første gang og se etter tegn senere som man burde ha sett:)
Christies beste bok. Fantastisk krim og grøss. Synes den var kjempespennende første gang jeg leste den som liten jente, og jeg synes det fremdeles. Husker jeg hadde en liten ide om hvem morderen var første gang jeg leste den, men forkastet ideen raskt. Ble derfor overrasket da jeg hadde rett. Uansett, twisten i denne boka er så interessant og bra gjort at den kan leses gang på gang.
Jeg synes Agatha Christie til tider imponerte stort med avslutningene sine. Dette er en av de beste. Andre 'gode slutter' jeg kommer på i farten er Mord på Orientekspressen, Doktoren mister en pasient og Teppet faller.
Begynte akkurat å lese Teppet Faller. Gleder meg til slutten.
Ja, denne boka er bare en klassiker! Leste den for første gang på barneskolen og en gang til nå for bare noen år siden og likte den fremdeles kjempegodt. Min favoritt av Christie, definitivt. Og som du sier så er det ikke så vanskelig å finne ut hvem som sto bak,(man får alltid følelsen på hvem som står bak) men selv om jeg fikk rett så gjorde det ingenting. Denne boka er bare rå likevel:)Men det er ikke alltid like lett å finne ut hvem morderen er i Christies bøker da:)
Jeg prøver aldri å finne ut hvem som er morderen i krimbøker, og klarer det sjelden. En gang på ferie fikk jeg låne ei krimbok av ei venninne, som sa at den var dårlig og det var så lett å gjette hvem morderen var. Dessverre klarte jeg da å gjette morderen - og det gjorde jo boka kjedelig og skuffende! Mens man leser, TROR man jo at noen er morderen, og så er det morsomt å bli ledet på villspor flere ganger, før det til slutt kommer en overraskende vri. Det var jo Agatha Christie fantastisk flink til!
Enkelte forfattere har ikke samme talent, og noen ganger virker det som om de griper en helt ny person nærmest ut av løse lufta i siste kapittel, bare for å få en overraskende morder...
Men jeg sitter aldri og TENKER veldig, blar fram og tilbake og forsøker å tenke ut morderen - jeg er redd for at jeg skal klare det! For da synes jeg boka blir ødelagt. Jeg VIL overraskes, jeg :)
Jeg elsker å bli overrasket jeg også når jeg leser en krimbok, men det er jo deilig å tippe rett også:)Jeg liker å leke detektiv mens jeg leser krimbøker. Sånn har det alltid vært helt siden jeg leste Nancy Drew bøker:)
Ingenting som et godt kriminalmysterium. Jeg kan også anbefale bøkene som ble skrevet under pseudonymet Quentin Patrick. Der har jeg, når morderen avsløres, seriøst blitt overrasket til de grader gang på gang. En god introduksjon kan være 'Døden på asylet' fra 1942.
Jeg har lest "Piken og døden" av Quentin Patrick, og det flere ganger - har glemt den igjen nå, men husker at den er god! Må prøve meg på flere av ham. Var "Døden på asylet" kanskje radioteater, tittelen er så kjent?
Usikker, men det skulle jeg i såfall veldig gjerne ha hørt.
'Piken og døden' er også veldig god. Har vel en 10-15 av bøkene. Patrick dukker ofte opp på QXL og lignende sider og har ikke skuffet så langt. :)
Piken og døden – hørespillserie NRK Radioteatret (1991) etter en bok av Quentin Patrick, dramatisert/redigert av Edith Ranum. Nils Nordberg: "Forfatteren Quentin Patrick var en mystisk type - spesielt hvis man skal ta utgangspunkt i navnet hans. I alt fire personer har nemlig skjult seg under dette navnet.
I dette tilfellet utgjøres Quentin Patrick av amerikaneren Richard Wilson Webb og briten Hugh Callingham Wheeler. De to kalte seg til overmål også Patrick Quentin og Jonathan Stagge. Wheeler levde lengst av dem, og i sine senere år skrev han mest for teater og film, først og fremst musikaler. Han samarbeidet både med Stephen Sondheim, bla på «Sweeney Todd», som også var litt av en krimhistorie – og Leonard Bernstein.
Dog. Hvis dette kan virke forvirrende, så er det ingen ting mot det som venter oss, idet uhyggen ved dr. Lenz’ sanatorium for nerveplagede rike mennesker bare stiger, i andre episode av «Døden på asylet»." (Skrevet som intro da serien sist (?) ble sendt i 2006.)
Jeg bare googlet litt :)
Jøsses, så flott! Bra googlet! :)
Da tror jeg sannelig jeg skal forsøke å gå på handletur. Kan godt tenke meg at Patrick's bøker gjør seg godt som radioteater.
Hmmmm....ser jeg blandet sammen litt, nå ble jeg litt usikker. Men jeg tror altså "Piken og døden" er et hørespill fra 1991, mens "Døden på asylet" er eldre, mener å huske litt av det hørespillet og at det ble sendt en gang på slutten av syttitallet... VELDIG spennende!
Fant ei liste på Wikipedia over norske hørespill og der står 'Døden på asylet' oppført i 1987, skjønt den selvsagt godt kan ha blitt sendt tidligere også. Finner den derimot dessverre ikke i butikken til NRK. Veldig ergelig.
Lista inneholder forøvrig en lang rekke andre godbiter også, som John Dickson Carr, Bernard Borge og Arthur Conan Doyle
Her er lista foresten:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_h%C3%B8respill
Sist sett
