Rett og slett et eventyr av en roman. Tragisk og latterlig og fantastisk på samme tid. Denne kommer jeg til å lese mange ganger!
Viser 2 svar.
Begynte på denne igår kveld. Veldig spent på hvordan den er!! Den første var aldeles nydelig samtidig som det var veldig vondt å lese den....
Fullførte, sjølv om eg var nære på å gi meg halvvegs....
Etter at Carmen døyr av kreft, sit Stijn igjen med deira vesle datter, Luna 3 år. Sorga er stor i den vesle familien, og faren drukner seg i Amsterdams og Ibizas uteliv (sitat), i staden for å ta sorga innover seg.
Etter ein del uheldig livsførsel - for å sei det mildt! - tek han med seg vesle Luna, reiser til Australia der dei to skal reise til stader som kan gi minne om Carmen.
Det er reisa i Australia som vart lesverdig for meg. Den første delen gav meg lite, både innhaldsmessig og språkmessig.(Litt skumlesing der) Vart ikkje eingong provosert .....Så om målet var å vise kor tomt og meiningslaust livet var, så greidde han kanskje det?
Boka er forutsigbar, men har også ein del rørande skildringar av sørgande far og datter på reise i campingbil.
Etter at boka var ferdiglesen såg eg på omslaget at Kluun vart enkemann i 2001, og at han tok med seg si tre år gamle datter til Australia.......