Bokelskere.no

Jeg tror ikke det er noen god ide å lete etter en dypere mening i Paasilinnas bøker. Han produserer den ene sprelske historien etter den andre - herlig fornøyelig hvis man liker tull og fjas, - og med en del beske sleivspark til det finske samfunnet.

Vi som har lest denne, vet i alle fall hvorfor det ikke er noen gærninger i Finland, og det er da noe ...

Er enig i det, og ein ting er sikkert: Han manglar iallfall ikkje fantasi, den godeste Paasilinna!

Jeg leste boken uten annen forventning enn "hva har han funnet på denne gangen". Og jeg ble ikke skuffet. I etterkant er det jo klart at man ikke kan kimse av guder som har vært der siden finnene var det eneste folkeslag på jorden. Man kan legge videre tanker i temaene som boken omfatter, men ta det for egen regning - hvilke følelser som dukker opp i en når en leser - og ikke nødvendigvis legge noen misjonering fra forfatterens side i det. Han utforsker et univers som gir nye muligheter for "problemstillinger og deres løsninger" og jeg synes han gjør det i god Paasilinna-stil.

Dypere mening er ikke det samme som at en fortelling har flere forståelseslag og kan tolkes på forskjellig vis. God litteratur kjennetegnes nettopp med dette, ikke ved at fortellingen er esoterisk i sin karakter. Den ulende mølleren hadde flere lag enn Tordengudens sønn, noe som bl.a. ga seg til kjenne i hovedrollekarakterens langt større troverdighet. Tordengudens sønn er rett og slett ikke en like god roman, nettopp fordi den er en-dimensjonal og dermed blir den kjedelig. Samfunnskritikken er ikke like intelligent, og religionskritikken like så. Dette var langt skarpere i Den ulende mølleren.

Enig med deg i at Den ulende mølleren er ei bedre bok.